Gjenstandssamling

1. Alexandria
Laminatdel av stolkonstruksjon; sete og rygg. Tegnet av Linda Evensen, Snøhetta arkitektkontor for biblioteket i Alexandria. Produsent Hove Møbler. 1997.

2. Alfa
Stoffet ble brukt som fyllmateriale i stoppamøbler. Alfaen kom i hardt sammenpressede baller fra Afrika. Alfa er en grass-sort.

3. Alfarivemaskin 
Brukt ved Klocks Lenestolfabrikk i Sykkylven til å løse opp alfa og krøllhår som kom i hardt sammenpressede baller. Alfaen og krøllhåret ble mata inn i maskina og kom ut i porøs form. Maskina stod gjerne i et eget rom og det dannet seg svært mye støv under arbeidet. Det blir fortalt at noen arbeidere holdt pusten mens de arbeidet med dette. Med jamne mellomrom sprang de ut for å trekke inn luft! (Gitt av Svein & Bjørn Aure)

4. Alfarivemaskin
Større modell. (Gitt av Tynes Møbler, Sykkylven.)

5. Alfarivemaskin
Mindre modell. (Gitt av Emco Møbler A/S)

6. Aveny 
Stol fra Hj. Brunstad Fabrikker A/S 1985. Design Arild Alnes og Helge Tharaldsen. Stolen er del av en møbelserie som er sammensatt av stol og toseters sofa. Serien fikk en pris av Rådet for industridesign i 1985. (Gitt av Hj. Brunstad Fabrikker A/S)

7. Balans
Ergonomisk sitte-møbel. Konsept Hans Chr. Mengshoel. Design Peter Opsvik 1971.
a) svart i skinn b) i blått stoff Produsent Stokke AS.

8. Balans Skulptur
Design Mengshoel/Gusrud/ Opsvik/ Rykken. Produsert av Sandella ca 1980.

9. B-dimension.
Stol, design Fredrik og Solveig Torsteinsen. Produsent Fora Form. Fra 1997. Særlig krevende laminatkonstruksjon, pga. ekstremt strekk av trefiner. Stolen er stabelbar og kan rekkekoples.

11. Blinken
Stol fra Hjellegjerde Møbler A/S. Design Adolf Relling. En av de største slagrene til bedrifta. Lansert i 1956. Dette var en lett supplementsstol som kunne flyttes dit det var behov. Stolen passet i gangen ved siden av telefonen, som en ekstrastol når det kom gjester osv. Blinken var rimelig i kjøp, men kan likevel være et symbol på at en ny tid var i emning. Vekk fra etterkrigstidens knapphet, til en tid med større fleksibilitet og variasjon i møbleringa. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

12. Bord
Fra Brødrene Eidem Møbelfabrikk. Brødrene Kåre og Karl Johan Eidem gikk i gang med produksjon av salongbord på farsgården på Ytre Fauske i Sykkylven i 1948. Før Eidem-brødrene starta i 1948, hadde salongbordfabrikken gått i regi av et driftslag der Kåre Eidem, Knut Otterlei og Leif L. Grebstad var med. Ergo Møbelfabrikk hette denne bedrifta. (Gitt av Oddrun Eidem).

13. Bord
Fra Brødrene Eidem Møbelfabrikk. (Gitt av Oddrun Eidem)

14. Bordlampe
Laget av INO Armaturer, Sykkylven, i 1943. Karstein Oddmund Vik og Haldor Vik etablerte denne bedrifta i 1942. De hadde kontakt med treskjæreren Daniel Hagerup som utvikla modellene. Spesialiteten til bedrifta var lamper og lysekroner. I den bøyde delen av stanga er det laminert treverk og hulrom for ledning. (Gitt av Haldor Vik)

15. Bord med lampe
Laga i 1950-åra av Vikørens Trevarefabrikk på Stranda.

16. Combina hjørne
Fra Ekornes tidlig i 1960-åra. Design Haldor Vik og Ingmar Relling. Combina er basert på modulprinsippet og det gir svært fleksible møbleringsløsninger. Combina var norsk møbelindustris storselger før Siesta og Stressless og den åpnet for norsk møbeleksport b.a. til Tyskland. (Gitt av Ekornes)

17. Ecco-stol med høy rygg
Design Møre Designteam- Asbjørnsen og Lade. Stolen vant bransjerådet sin landsomfattende møbelkonkurranse i 1971. Produktutviklerne gjorde seg her nytte av den nye teknologien med formstøping med kaldskum rundt en stålramme. Det var sykkylvsbedrifta Sandella som stod for skumstøpinga. L.K. Hjelle Møbelfabrikk produserte stolen. En av fordelene ved stolen var at stoffet som var trekt utenpå skumplasten kunne taes av og vaskes, evt. skiftes ut. Dette gjorde renholdet svært enkelt. Stolen har skulpturelle element og var tenkt brukt i offentlige miljø. Ecco ble i første omgang ingen salgssuksess, men med sin enkle og reine linjeføring er det et møbel som enda har mye å gi. Flere stoler i denne serien. Se senere i lista. ( lånt av Svein Asbjørnsen Produktdesign)

18a, 18b Ekstrem
Stol designet av Terje Ekstrøm 1973. Modellen ble fra 1984 produsert av Hjellegjerde, seinere har Stokke ført produktet videre i sitt konsept; møbler for variasjon og bevegelse.1 sennepsgul og 1 koksgrå.

19. Falcon
Hvilestol, design Sigurd Resell. Produsent Vatne Lenestolfabrikk. I produksjon fra 1971

20. Form til å bøye pilstokker
i kurvvareproduksjonen.

21. Form til fletta babykurv

22. Form til fletta aviskurv

23. Funkisstol
Laget av Jens E. Ekornes i 1935. Prototype. Stolen kom aldri i serieproduksjon, men den viser at grunnleggeren av Ekornes-bedrifta tidlig våget å eksperimentere med nye former. (Gitt av Sigurd Ekornes)

24. Futurum
Møbelserie, design Adolf Relling. Produsenter Mysen Møbelindustri og Sørliemøbler, Sarpsborg. Opprinnelig tenkt som hyttemøbler, stor utbredelse som salongmøbler fra tidlig i 70-åra. Serie bestående av a) lenestol, b) pinnestol, c) pinnestol, d pinnestol, e sofa, f skap, (T) g bord.

25. Hairlock
Krøllhårsmasse, hovedsakelig av svinetagl, formet og istøpt gummiløsning.

26. Harmony allegro
Stol, design Tore Wroldsen. Produsert av Hove Møbler. Vekket, ved introduksjonen tidlig i 80-årene, oppsikt på grunn av laminat med store tykkelsesforskjeller. (Gitt av Hove Møbler)

27. Hvilestol
Design Adolf Relling 1939. Produsert av Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. I 1939 var Adolf Relling utdannet interiørarkitekt fra Kunstindustriskolen i Oslo. Han hadde fått modernistiske impulser der og hadde allerede tegnet noen modeller. En av de var modell 315. Den var nettopp laget ferdig i august 1939. Den 19. august brant bygget i Aure sentrum i Sykkylven der Vestlandske holdt til. Også de andre bygga på kaia strøk med i den store Aurebrannen. En av de få tingene som ble berget ut var modell 135. (Gitt av Vestlandske Møbler A/S)

28. Ida
Stol bygget opp av et dobbeltkrummet skall-laminat. Produsenten, Sørliemøbler i Sarpsborg, var først ute med å prege stoff på et skall av finer i en prosess. Designer Beate Ellingsen. Lansert i 1995.

29. Junior stol a) og b).
Design Ingmar Relling. Modellen ble lansert i 1957 og er produsert av Vestlandske Møbler A/S. Stolen har finerpressa rygg. I setet er det gummibånd festa til ei treramme. Skumgummi pute. Oppsmuldret fyllmateriale (Gitt av Ingmar Relling)

30. Kaminstol
Treverket er laget av Nakkebergs Snikkarverkstad i Velledalen i Sykkylven. Sigmund Nakkeberg drev snekkerverksted hjemme på Nakkeberget fra 1944. Han hadde tre-fire tilsatte, mellom de var Torleif Hole som er mester for utskjæringene på stolen. Stolen er trekt av Velledalens Lenestolfabrikk. Fra ca 1950. (Gitt av Sigmund Nakkeberg)

31. Barnemadrass
Spesialmadrass iblandet gummi, alternativ til urin-duk. hele madrassen skal kunne skylles/vaskes om barnet har tisset i sengen. Produsert for Stjernemadrassen AS i Asia. Gave fra. Karl Johan Emdal i 2002.

32. Kokosfiber
Fiber fra kokostreet ble f.eks. brukt i kokosmatter som ble nyttet som stopning i stoler, sofaer og madrasser.

33. Kongle
Stolmodell laget i 1943 av Fet Møbelfabrikk, Sykkylven. Her er det brukt papirstoff og papirstrie. Trespon i stopning og papp-plate under. Mot slutten av krigen var det svært lite tøystoff å få tak i til trekking av møbler. Papirstoff var den erstatninga de måtte ty til. Alt på denne stolen er laga av tremasse, også stria under papp-plata. Det grove papirstoffet sleit mye på klærne. Ellers var renholdet av stolene problematisk, fordi papir og vann er en dårlig kombinasjon. (Gitt av Borghild Nesset)

34. Krøllhår
Ble nyttet som stopningsmateriale i stoler og sofaer før skumgummien og skumplasten overtok som fyllmaterialer fra midten av 1950-åra. Krøllhår er mellomlange hestehår som blir kokt, slått til tau, varma og revet opp slik at det blir porøst nok som stopningsmateriale.

36. Kurvmøbler
Laget av Jens E. Ekornes før han reiste til Stranda og Stranda Kurvmøbelfabrikk i 1927. Fra 1925 hadde Jens gått i lære hos kurvmakeren Andreas Riksheim på Tynes. (Gitt av Sigurd Ekornes)

37. Kurvstol
Laget av A/S Sykkylven Kurvvarefabrikk i 1929. Stol nr. 71 A. Den første modell som ble laget av Sykkylven Kurvvarefabrikk, som seinere endret navn til Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. Prisen på stolen var svært gunstig. Denne stolen ble levert fraktfritt i Oslo for ni kroner. Det var ikke lett å gå under en slik pris! (Vestlandske Møbler A/S)

38. Kurvstolramme
Ramme for plassering av kurvstolføttene helt i starten av stolproduksjonen.

39. Laminette. Tre enheter
Suksessrik stabelstol fra Møre Lenestolfabrikk/Møremøbler, Ørsta. Design Sven Ivar Dysthe. Del av større serie, Laminate, som ble introdusert i 1963. En av Norges mest kopierte stoler.

40. Lenestol
Med polerte leiner. Produsert av Eidem & Johansen Møbelverksted. Modellene fra de forskjellige kjellerbedriftene i Sykkylven i 40- og 50-åra var relativt like, så det kan ofte være vanskelig å vite hvem som er produsent. (Gitt av Oddrun Eidem)

41. Lenestol a., sofa b.
Fra K.Emdal A/S i Straumgjerde. Med denne modellen vendte Emdal seg til veletablerte møbelkjøpere med sans for klassiske linjer. (Gitt av Emco Møbler A/S)

42. Lenestol
Fra S. Nakkebergs Snikkarverkstad. Opprinnelig ble modellen utvikla av Tynes Møbelfabrikk, men det var flere mindre snekkerbedrifter som tok opp produksjonen av stolen under og like etter siste verdenskrig. Det var vanlig å «stjele» ideer fra hverandre den gangen. Stopninga og trekkinga på denne stolen er det Drabløs Lenestolfabrikk som har gjort. (Gitt av Sigmund Nakkeberg)

43. Lenestol
Fra Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. Nr. 460 fra 1934.
(Se 40-årsskrift Vestlandske 1969)

44. Lenestol
Fra Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. Nr 890 fra 1936.

45. Luftdrevet (pneumatisk) stiftepistol 2 ex.
Det var en stor lettelse i arbeidet for møbeltapetsererne da stiftepistolen avløste hammer og tacks. Pistolen ble nyttet til å feste trekket til stolramma. Disse pistolene ble tatt i bruk sist på 1950-tallet. (Gitt av Ansgar Reite)

46. Maler til stolproduksjon

47. Mobilo
Hvilestol som under Sjølystmessa i 1991 ble kåret til årets møbel i Norge. Design Aamodt, Fiddaman og Slyngstad. Produsent Vestlandske Møbler A/S. Etter 1997 Ekornes. a) stol, b) krakk. (Gitt av Vestlandske Møbler A/S)

48. Motor
Ole Johan Vik kjøpte denne i 1919, like etter at Sykkylven kommune bygde elektrisitetsverk. Han brukte motoren til forefallende arbeid for gårdbrukere i Sykkylven, til saging på kappsag, tresking osv. Dette var motoren B.R. Tynes brukte til å e ine første maskiner etter at han startet i 1927. I 1932 startet Johan P. Tynes møbelfabrikk med samme motoren. (Gitt av Haldor Vik)

49. Lenestol
Møre Kurvmøbelfabrikk starta i Sykkylven og flytta noe senere til Ørsta. De laget denne stolen som trolig er den første arkitekttegna stolen produsert av en møbelfabrikk på Sunnmøre. Arkitekt Per Arneberg fra Oslo, som bl. a. tegnet Rådhuset i Oslo, sendte tegninga av denne stolen til Møre Kurvmøbelfabrikk som satt den i produksjon. (Gitt av Sigurd Ekornes)

50. Nordic
Stol, design Ingmar Relling. Nordic er en sammenleggbar lenestol som ble lansert i 1954. I disse åra begynte Vestlandske Møbelfabrikk og andre norske møbelfabrikker å orientere seg mot eksportmarkedene. Når en skal transportere møbler over lange avstander er det viktig at de opptar lite volum. Nordic er et ideelt møbel i så måte. Stolen passet også godt til de trange leilighetene som mange hadde i 1950-åra. Den kunne taes fram når det var behov for det, og stues vekk i et kott til daglig. Med sine reine og enkle linjer tilfredsstiller stolen også høye estetiske og ergonomiske krav. Nordic-stolen var den første modellen der Vestlandske Møbelfabrikk gjorde bruk av et syntetisk stoff som skumplast. (Gitt av Ingmar Relling)

51. Opal
Hvilestol fra 1992. Design Harry Mork. Produsert av Hjellegjerde Møbler A/S. Når du fører denne stolen bakover får du samtidig ført fram støtte for beina. (Gitt av Hjellegjerde Møbler)

52. Oppspretta lenestol
Tidlig i 1930-åra ble overstoppede lenestoler fra Stranda og Sykkylven spretta opp på denne måten i et utstillingsvindu i Oslo. Grunnen til det var at møbelhåndverkerne i Oslo ville vise hvor simpelt arbeid de gjorde, de nye møbelfabrikantene på Sunnmøre. Oppsprettingsaksjonen fungerte ikke etter intensjonen, men gav god PR for de nye produsentene. En tilsvarende aksjon ville heller ikke ha ført fram noen tiår seinere. Denne stolen er laga seint i 1950-åra, etter at skumgummien hadde kommet i bruk i møbelindustrien. Men fremdeles er grunnkonstruksjonen i setet den samme som i tiåra før: Først salgjord av hampestrie, så surra spiralfjører, dernest lag med strie, alfa, krøllhår, stampelo og som her, til sist skumgummi. Stoffet er spikra fast til ramma med såkalla tacks. For å få den bua forma på leinene skjøtte de sammen to stykker som var noe bøyd i endene. Disse var skjøtte sammen med sentrumstapper og lim. Etter en tids bruk av stolen måtte endene limes på nytt. Ikke lenge etter at denne stolen var laga, ble lamineringsteknologien tatt i bruk av alle møbelprodusenter.

53. Optima
Design Ingmar og Knut Relling. Fra 1988. Kunsthistorikeren Fredrik Wildhagen skrev om stolen: «Her møter vi en lenestol som ved et enkelt grep og på en smidig måte blir en bekvem liggestol. Hemmeligheten ligger i en kombinasjon av det lange setet og den halvsirkelformede løsningen på armlenene som samtidig er stolens rammeverk. Som lenestol er setet trukket tilbake, men det stikker ikke utenfor rammeverket på baksiden. Den framstår derfor som en ren og lukket form som samhører med lenestolen som ide.» (Gitt av Ingemar/Knut Relling)

54. Pil og peddig
Dette var planteslaga som ble mest brukt i kurvvareproduksjonen på Sunnmøre. Første skrittet på veien mot ferdig møbel var å kappe opp råvarene i passende lengder. Så måtte de legges i bløt i vann. Pilstokkene trengte lengst bløtleggingstid, den tynnere pilen og peddigen trengte ikke lang tid i vannkar for å få den rette elastisiteten.
Når pilstokken var blitt myk og smidig, kunne den bøyes i den forma som var ønskelig. Til det ble det benyttet former, bøyejern eller bøyetre. Pilmaterialet var i ulike dimensjoner. De tykkeste dimensjonene, pilstokkene, ble brukt som ramme på stolen. Ramma var sammensatt av føtter og setesarg. For å få den rette avstanden mellom føttene, hadde de en ramme som føttene ble plassert i. Så ble de kryssa, eller stiva av. På dette underestellet ble det satt en sete- og ryggform som stolen så ble bygd opp rundt.

55. Pollux
Fra Hjellegjerde Møbler A/S. Design Ingmar Relling. Denne skinnsofaen med løse vendbare puter ble en suksess for sykkylvsbedrifta i 1960-åra. Også ryggputa er løs og vendbar. Bruken av skumgummi, og senere skumplast, revolusjonerte møbelproduksjonen. Møbelframstillinga ble mer rasjonell og selv stasmøbler som dette ble oppnåelige for folk flest. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

56. Possementsnormaskin
Utvikla av Sigurd Ekornes under siste verdenskrig. Da var det vanskelig å få tak i possementsnorer som ble brukt som pyntekanter på møbler. Sigurd Ekornes arbeidet den gangen ved Møre Lenestofabrikk i Ørsta og de var storforbrukere av slike snorer. Han solgte også snorene til andre fabrikker. Etter krigen ble han konkurrert ut av større snorprodusenter. (Gitt av Sigurd Ekornes)

57. Radiobord
Fra Tynes Møbelfabrikk. Laga ca 1940. (Gitt av Stein Ivar Bakka)

58. Rekreoinnlegg
Fra K.Emdal A/S. Med dette innlegget som ble tatt i bruk av møbelindustrien omkring andre verdenskrigen, var det mulig å ha løse puter i sofaer og stoler. Tidligere hadde det i møbelbedriftene på Sunnmøre og ellers i landet vært heltrekte seter oppbygd av store, surra spiralfjører. Med løse puter kunne levetida til møblene forlenges, da putene kunne brukes på begge sider. Rekreoinnlegga hadde lenge en sentral plass i stoppmøbelproduksjonen i Sykkylven, men fra midten av 1950-åra tok skumplasten mer og mer over. (Gitt av Emco Møbler A/S)

59. Rest
Hvilestol. Design Ingmar og Knut Relling. Stolen er utvikla i samarbeid med fysioterapeuter og den gir en helseriktig hvilestilling. Når stolen er bikket bakover, kommer føttene i høyde med overkroppen og det letter blodsirkulasjonen. Far og sønn, Ingmar og Knut Relling, har arbeidet mye for å gi møblene sine gode ergonomiske egenskaper. En stol skal ikke bare se fin ut, den skal også gjøre godt for kroppen. (Gitt av Vestlandske Møbler A/S)

60. Ryggtreneren
Treningsstol i laminat. Designer og produktutvikler er Jens Arne Kjersem, som har ønsket å utvikle et hjelpemiddel som kan trene opp de små støttemusklene innerst ved ryggsøylen i veikryggen. Johan P.Tynes lager laminatdelene, som blir satt sammen ved Espelis Møbelfabrikk i Hornindal.

61. Sadelgjord
(Gjord-bånd) Brukt under de stoppede setene til å feste fjørene på.

62. Gjordbånd-strammer
Brukt til å stramme striebanda under ramma på stoler og sofaer. (T)

63. Salongbord
Laget i 1950-åra av Vikørens Trevarefabrikk på Stranda. Denne fabrikken dreiv kombinasjonsdrift med sagbruk/høvleri og trevarefabrikk Hadde fem-seks mann i arbeid. Produserte blant annet gulvbord og bekledningspanel. I dag lager de salongbord og sengebunner.

65. Salong
Laget av E. Moldestad Møbelfabrikk ca 1955. Einar Moldestad drev fra 1941 møbelbedrift sammen med Osvald Haddal. Noen år senere starta Moldestad egen bedrift i kjelleren i bolighuset sitt på Klokkerhaugen i Sykkylven. I 1950 hadde han fem ansatte. 65 a og b stoler, 65 c sofa. (Gitt av Oddrun Eidem)

66. Salong
Gruppe i blått og gult stoff fra 1951-52 laga av Hjellegjerdes Lenestolfabrikk. Design Adolf Relling. Salongen var spesialbestilt med denne fargekombinasjonen. Modellen var en god salgsartikkel for Hjellegjerde gjennom flere år. 66 a og b stoler, 66 c sofa. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

67a. Scandia med høy rygg
Stol tegnet av Hans Brattrud for Hove Møbler i 1957. Stolen er et eksempel på nye og radikale løsninger som begynte å dukke opp fra midten av femtiåra, blant annet muliggjort av den nye lamineringsteknologien. (Gitt av Hove Møbler)

67b. Scandia med lav rygg

68.Seilgarn
Avsyingsgarn for stopning som f.eks. alfa, som ble sydd inn i strie.

69. Seng, speil og skap
Laget av Elling Ekornes mens han gikk i lære hos Ole Erstad rundt hundreårsskiftet. Elling Ekornes var far til Jens E. Ekornes og Ole Erstad var far til møbelpioneren Johan O. Erstad. (Gitt av Sigurd Ekornes)

70. Siesta
Design Ingmar Relling 1966. Produsent Vestlandske Møbler A/S. En av norsk møbelindustris største salgssuksesser. ( Seildukstoff )

71. Siesta
Svart. Original. a) stol, b) krakk

72. Singer symaskin
Kjøpt av Jon K. Jarnes i Ålesund i 1943 for 60 kroner. Ble senere brukt til å sy stoltrekk for Jarnes & Krokå Møbel- og Trevarefabrikk som kom i gang i 1947. ( Gitt av Jon K. Jarnes )

73. Sofa nr. 390
Fra Hj. Brunstad Møbelfabrikk ca 1948. (Gitt av Hj. Brunstad Fabrikker A/S)

74. Sofa
Fra P.I. Langlos Lenestolfabrikk på Stranda. Fra 20-åra. P.I. Langlo begynte med kurvvareproduksjon hjemme på Langlo i 1908. 1919 bygde han fabrikk på Sløgstad. Han var den store pioneren i industriell møbelproduksjon på Sunnmøre. Dette er en modell som representerer en overgangsfase i møbelproduksjonen på Sunnmøre. Den har stoppa sete, men kurvunderstell. (Gitt av Sigurd Ekornes)

75. Sofaseng
Ekornesmodell fra 1950-åra. Beslagmekanismen til sofaen hadde Jens Ekornes med seg tilbake fra ei studiereise i USA i 1946. Mekanismen ble satt i produksjon på Bjørdal Mekaniske Verksted i Ørsta. Beslaget har blitt brukt i mange sovesofamodeller fra Sunnmøre. (Gitt av Sigurd Ekornes)

76. Stampelo/shoddy
Dette er opprevet tøy som ble nytta som fyll i overstoppa møbler.

77. Stol
Fra ca 1932. Produsert av Møre Lenestolfabrikk. Den tida var det ikke profesjonelle designere knyttet til møbelindustrien på Sunnmøre. En vanlig måte å få tak i nye modeller på var å studere utenlandske møbelbrosjyrer. Denne modellen er trolig hentet fra en dansk møbelkatalog. (Gitt av Sigurd Ekornes) (T)

78. Stol og bord
Laget av Ole Drotninghaug ca 1860. Da laga de fleste møblene sine selv. Stolene og borda her er framstilt av lokalt trevirke. Bjørk er brukt i stolene og fure til bordplata. I den ene stolen er det brukt trenagler. Dette var møbler til bruk i kjøkkenet. Enkeltstolene avløste langbenken som sittemøbel i det forrige hundreåret. (Gitt av Leiv Drotninghaug)

79. Stol
Laget på P.I. Langlos Fabrikker på Stranda i 1930-åra. (Gitt av Per Giskehaug)

81. Stoffprøveperm
Perm for Lenestolfabrikken Solid A/S, Sykkylven fra 1930-åra.

82a. Stressless Original
Produsert av Ekornes A/S. Denne stolen er den mest solgte hvilestolen i norsk møbelhistorie. Det er også den som har lykkes best på eksportmarkedet. Den ble lansert på det norske markedet i 1971 og Stressless ble på kort tid et begrep og stolen ble en salgssuksess. Stressless er laga i en rekke varianter. I 1992 lanserte Ekornes Stressless-pluss-systemet. Med dette systemet ble nakkestøtta justert opp mens brukeren la seg bakover. Parallelt var det tilpasning for veikryggen. ( brun hud )

82b. Stressless Orginal m/krakk
Samme som 82a, men med forskammel. Svart hud (SU)

84. Svanette
Modellen var den første varianten i Combina-serien til Ekornes. Det var leder for snekkeravdelinga ved bedrifta, Haldor Vik, som laga det første utkastet til denne Combina-modellen i 1955. Ingmar Relling gav modellen den endelige utforminga.

Haldor Vik tok til ved Ekornes i 1948. Bedrifta hadde da nettopp begynt med trevareproduksjon. Tidligere hadde de spesialisert seg på madrasser. En dag kom Martin Ekornes til Vik og sa at de ville ha en barneseng. Da utviklet Haldor Vik en prototype på en seng som både var barneseng, voksenseng og sofa med bord. For femtiåras trange byleiligheter var dette møbelet midt i blinken. Det er prototypen til Svanette som her er utstilt. (Gitt av Haldor Vik)

85. Sveifet trelein
De første møbelfabrikker i Norge hadde ikke kompetanse eller utstyr for bøying av heltre eller laminat. For å få buet form på stolleiner eller andre møbeldeler, måtte de derfor skjøte sammen to heltrestykker med utfrest eller utskåret buing. (T)

86. Sykekorg
Kurvvarefabrikkene på Sunnmøre laget ikke bare møbler. I produktspekteret var også barnekurver, bærekurver, blomsterkurver og sykekurver. Denne ble brukt i Sykkylven til transport av syke før ambulansebilene kom og den var eid av helselaget i Sykkylven. (Gitt av Bjarne Brekke)

88-100. Tapetsererutstyr
Samling av utstyr som de trengte for å drive en møbeltapetsererbedrift i åra under og etter siste verdenskrigen. Symaskin, nåler, magnethammer, tacks og diverse stopningsmaterialer. Tapetsererne utviklet en egen teknikk for å behandle tacks etter at magnethammerne ble tatt i bruk. De tok en munnfull av spikrene, stakk magnethammeren opp til munnen og plukka slik ut den ene tacksen etter den andre til trekket var spikra fast til ramma.

101. Tema stol
Design Ingmar Relling. Produsert av Vestlandske Møbler A/S i 1973. Modellen er framstilt i forkrommet flattstål og er formstøpt i glassfiberplast. Temaet i denne stolen er spenstighet og fjøring, et tema som opptok Relling både før og etter at Siesta-modellen kom. I Tema er det nettopp flattstålet sin spenst og fjøring som er det sentrale. Denne stolen er en prototype, men Temamodellen med glassfiber og flattstål ble ingen salgssuksess. Den ble for dyr og tungvint i produksjon. (Gitt av Ingmar Relling)

102. Tønnestavstolen
Laminert spilestol, design Kjell Richardsen 1960. Produsent Tynes Møbelfabrikk. Laminatdeler Joh. P. Tynes, Sykkylven. (Gitt av Jostein Gjerde)

103. Voksa snurringstau for fjører

105. Yme
Meditasjonsstol. Design Erik Balavoine. Produsent Hove Møbler, Stordal. Stor tykkelsesforskjell i laminat med liten avstand mellom tykkelse og smaleste del. Stolen fikk Norsk Designråds Merke for God Design i 1991.

106. Ørelappstol.
Laget av Hjellegjerdes Lenestolfabrikk tidlig i 1950-åra. Hjellegjerde laga den tida mest møbler i mellomsjiktet, møbler retta inn mot brede kjøpergrupper. Tanken bak den spesielle forma på leinene, var blant annet at det skulle være enkelt for eldre folk å komme seg opp av stolen. De kunne vri seg til sida og holde seg i leinen mens de reiste seg. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

108. Stolsengen ”Genial” Pat.nr. 79703
Kombinert stol og seng. produsert av as genial, Liabygda i Stranda kommune. Fra 1950-åra.
( Gitt av Kirsti Gjerde, Sykkylven )

109. Hvilestol med vipp
Modell fra ca 1960. 1. Generasjon regulerbar hvilestol fra Møre Lenestolfabrikk i Ørsta. a) stol, b) krakk. (Gitt av familien Sigurd Ekornes.)

110. Kaminstolen
Design Adolf Relling 1945. Produsert av Aarnæs & Hjelm, Oslo. Stolen utmerker seg med letthet, klar linjeføring og plastisk treverksutforming. Stolens oppbygning legger til rette for rasjonell serieproduksjon.

111. Klaffebord 2
Bord tegnet av Bendt Winge i 60-årene. Produsert av Kleppe Møbelfabrikk i Øystese. Bordet er sammenleggbart og lot seg lett tilpasse i datidens trange boliger.

112. Lakkrobot
Produsert av Trallfa, Jæren i 1974. Første lakkrobot brukt i norsk møbelindustri. (Gitt av Vestlandske Møbler AS).

113. Luna.
Småstol fra Hjellegjerdes Lenestolfabrikk ca 1970. a) og b) stoler. Noe slitte, ødelagt glidelås.

114. Stoffprøveperm
Fra Vestlandske Møbler, Sykkylven. 1950-åra.

115. Tola
Laminert stol. Design Fredrik Torsteinsen 1993. Produsent Dokka Møbler. (T)

116. Tripp Trapp, totalt 4 stykker
Regulerbar barnestol, design Peter Opsvik 1972. Produsent Stokke Fabrikker. Stolens viktigste egenskap er at den vokser med barnet.

117. Veggen
Hylleseksjon fra Erling T. Scheens møbelfabrikk. Utviklet av Bruksbos tegnekontor og lansert i 1941. Veggen er et typisk uttrykk for periodens trangboddhet og behovet for praktiske løsninger.

118. SwingbedSengemodell fra Ekornes, la en del av grunnlaget for bedriftens suksess i overgangen fra fjør og madrassproduksjon til en mer allsidig møbelframstilling. Lansert 1948, Vart raskt landets mest selde seng.

119. Remington elektrisk bokholderimaskin
Innkjøpt brukt til Vestlandske Møbelfabrikk sin administrasjon ca 1930. Produksjonsår 1919. Innkjøpt fra en stoff-forretning i Møllergaten i Oslo (Simpson?) som hadde gått over til en mer moderne maskin. Brukt til å summere. I mange år betjent av kontorsjef Asbjørn Fredriksen som kunne fortelle at det var et veldig bråk av maskinen. Etter en time i arbeid med denne måtte man skru den av for å hvile.

120. Krag frankeringsmaskin.
Brukt på Vestlandske Møbelfabrikk. Kjøpt inn like etter siste verdenskrig. (1945)

121. Addo-x regnemaskin.Brukt på Vestlandske Møbelfabrikk. Innkjøpt etter brannen i 1939.

122. Original Odhner regnemaskin.
Erstattet, i følge tidligere disponent på Vestlandske, Asbjørn Fredriksen, Remington bokholderimaskin.

123. Brother AX10 skrivemaskin
Brukt på Vestlandske Møbler, fra ca 1975

124.Casio kalkulator HR 12.
Regnemaskin med display, første generasjon, ca 1970.

125.Ecco gyngestol,
lys blå, gave fra LK. Hjelle

126. Ecco lav rygg
( rød ), lånt av SAP design v/ Svein Asbjørnsen
Produsert av L.K. Hjelle, design Asbjørnsen, Leivdal, Lade. Se omtale lenger framme.

127.Skumplastdeler
I forskjellige hardheter.

128.Formstøpte skumplastdeler.
5 enheter.

129.Stoffruller. 2 enheter.
Fra L.K. Hjelle ca 1950, -60-åra.

130.Kokosmatte.
Fra Gjerdsvika Trevarefabrikk. 1960-åra.

131. Stoffprøver. 5 enheter.
Fra L.K. Hjelle 1950-åra.

132. Spiralfjører.
Dels fått i gave fra L.K.Hjelle AS og dels fra gamle fabrikklokalene til Brunstad Møbelfabrikk i Straumgjerde.

133. Siesta.
Nedpakket eksemplar, med puter og to papp-kasser. Også Siesta pappkasser uten innhold.

134.Rondo
2 stk, en blåblomstret og en rødblomstret fra slutten av 1960 tallet. Mange produsenter laget lignende stoler. Standard ”innmat” ble kjøpt fra Sverige og finish ble utviklet hos den enkelte produsent. ”Design” og produsent Klocks lenestolfabrikk, Sykkylven. ( Gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven )

135.Galina bord
Lysbeiset ( melkehvit ), design, Pelikan Design, produsent Stokkegruppen avd. Fora Form,
Stranda, 1996. Gave fra Fora Form etter at det var brukt i utstilling i regi av NMFS på Lillestrøm i 2002.

136 a og 136.b Collage nr. 5 (bord )
2 stk lilla bordhøyde 72cm, bordplaten er 40 mm tykk “sandwich-konstruksjon”.
Design, Komplot Design, produsent Stokkegruppen avd. Foraform Stranda. 1991.

137.Formstøpt vang
Fra Hjellegjerde 1999. Brukt i utstilling Stopp og Stil

138.Vang med skåren skum
Fra L.K.Hjelle 1970. Brukt i utstilling Stopp og Stil.

139.Luftpuff
Fra Ikea. ”luftstol”, trukket med jeans-stoff. Beholder til å blåse opp i PVC-plast.
gave fra Ikea 2001.

140.Nosag-fjører

141- 143. Sofa med to stoler
Produsert hos P.I. Langlo. Laga rundt 1930. Kjøpt av Kristine og Paul Langlo, Stranda i 1933.
Gave til NMFS 2000.

146. Blokkskum

Utskårne vanger
til Stressless i blokk. Fra 1999.

147. Radio Edda Melodi
Fra ca 1950. Med trefinerkasse.

148. Finèrark
Ark i bøk, ca 20 stk.

149. Magnethammer
for festing av tacks/stifter på stoppamaterialer. Gitt av L.K.Hjelle 2007.

150. Møbelstifter/tacks
Brukt til å feste stoff og lerret på trerammer i stoppmøbelindustrien fram til ca 1960.

151. Grov strie

152. Utvalg av synåler
”Kromma-nåler” for håndsøm i hud ( trekanta spiss ) og for stoff ( runde ), lange nåler for isetting av knapper i sete og rygg.

153. Sneller med sømtråd
Flere enheter.

154. Possementsnorer
Fra L.K. Hjelle Møbelfabrikk. 1950 -60-åra.

156 a,b,c,d,e,f,g,h,i,j Spring. 10 stykker
Laminert stol med tverrgående spiler i sete og rygg. Produsent Møremøbler/Foraform, design Terje Hope. ( Står sammen med tilhørende k) møtebord, på møterommet til SNU, 2. etg. Strømmebygget )

158. Rampe for tapetsering av stoler.
Lagd av Per Giskehaug for NMFS til utstillingen Staus, Stil og Sunnhet. ( T )

159-160. Puter av flettede metallfjærer.
Med og uten strietrekk.

161. Småstol fra L.K. Hjelle.
Ca 1960. Gitt av L.K. Hjelle Møbelfabrikk.

162. Mirage
Fra Hjellegjerde. Design Jahn Aamodt. a) stol, b) krakk.

163 Base.
Design Ingmar Relling. Produsent Vestlandske.

164. Stressless
Demonstrasjonsmodell med stålramme og fjører. Gitt av Ekornes.

165. Luna bord.
Produsent: Solvang Møbelfabrikk, Sykkylven.

166. 26 vedlikeholdsinstrukser
maskiner Ekornes, 1950-åra.

167. Skyline
Produsent: Hove Møbler, Stordal. En etterfølger av Siesta.

168. Stolramme med surra fjører
Fra Gjerdsvika Trevarefabrikk 1950-åra.

169. Stolramme 
Fra Gjerdsvika Trevarefabrikk.

170. Lenestol A/S Stilig
Tusvik. Gitt av B.S. Aure.

171. Overflatebehandla stolramme
dels innpakka. Stilig, Tusvik. Gitt av B.S. Aure.

172. Krigsmodell lenestol med papirstoff 
Produsert av P.I. Langlos Fabrikker, Stranda, trolig mot slutten av 2. verdenskrig. Gitt av Otto Hermann Overvoll, Stranda. Noe fuktskadet i sete og ryggtopp.

174. Sett-bord ( 3 bord )
Trolig Rococco fra Norheim Møbelfabrikk, Øystese. Innkjøpt fra brukthandler i Ålesund i forbindelse med utstillingen ” Bordets gleder” 2001.

175. Toalettbord med vingespeil
Norsk, men ukjent produsent. Opprinnelig kjøpt fra en møbelhandler i Trondheim.
Innkjøpt til NMFS fra brukthandler i Ålesund i forbindelse med utstillingen ” Bordets gleder” 2001.

176. Sovesofa
Den første sovesofaen som ble produsert hos Møre Lenestolfabrikk, Ørsta 1946. Modellen heter ”God for to”.

177. Javastolen
Norges første stol med hel stopning i skumplast fra Porolon AS, Vegsund 1953.
Gave fra Leif Sunde.

178. Regulerbar kontorstol
Produsent Håg, 1970-åra. Gave fra E. Standal.

179 – 180 Små lenestoler
Suppleringsstoler med nosagfjører og tradisjonell stopning. Tidlig 1950-åra.

181. Blå båtbenk
Laminert designbenk, design og produsent Terje Hope 1990. Tilhører NMFS.

182. Treseter sofa
Med vedbare puter. Ved å snu putene skifter sofaen uttrykk ( Farge dyp rød / grå ).
Surra systemfjører under. Tidlig 1950-tallet. Standal Møbelfabrikk.

183. 2-seter sovesofa
Til å slå ut i lengderetningen og med løse puter i rygg til forlengelsen. Ca 1940-tallet.
Gave fra Sigurd Johan Aure Saure, Sykkylven.

184. Kontorstol
Utførelse treverk m/ stopp i rygg og sete, fire vinger på understellsrammen.
Stolen har vært i bruk på kontoret hos L.K. Hjelle i gamlebygget. Ukjent opprinnelse.

185. Kurvmøblement
To kurvstoler, 1 delekurvstol, kurvsofa, 2 kurvbord ( 1 ovalt og et rundt ). Møblementet har tidligere stått i ”Damesalongen” ved Fivelstadhaugen
Skysstasjon. Kan være lagd hos P.I. Langlo, Stranda. 1920-tallet. Møblementet er kjøpt av antikkhandler Egil Brunstad, Stranda.

NB 186 – 192
Fra Gjersvika Trevarefabrikk. Innholdet i fabrikken var gave til NMFS og ble mottatt i 1997.
Dokumentasjon over maskinpark og verktøy . ( Se neste side )
Enhetene i denne gaven inneholder mer enn 7 produktnummer, men det er valgt å bruke tallet 7 som et gruppeantall. Maskiner, verktøy, dokumentasjonsmateriale etc. finnes dels i ( SU ), dels på ( T ) og dels i ( V ).

Gjenstander fra Gjerdsvika Trevarefabrikk, hentet 1997:

Kappsag
for å kappe trevirket i rette lengder. Vi har fått inn ei kappsag fra Gjerdsvika som er en del større enn de kappsagene som var brukt i de mindre snekkerverkstedene på Sunnmøre i mellomkrigstida. I det hele er maskinene fra Gjerdsvika relativt store, de var stødige og gode å arbeide med, ifølge Haldor Vik, som vi brukte som «kjentmann» ved avhenting.

Sirkelsag
for å lage til rette bredde på trestykket/ for grovskjæring av material. I denne saga legger en inn en liten margin på fra 2 mm til opp i 10 mm (eller mer) alt etter som hvor lang og bua materialen er. Dette er for å ha noe å gå på når materialen senere skal tilpasses i andre maskiner, og for å få sluttstykket helt rett. Når en kjøpte inn material passet en på å kjøpe inn rett dimensjon, feks. totomsplank, for å slippe å skjære to ganger. Inne i hullet for sagbladet var det utskåret et trestykke av hardtre, kunne være eik eller ibenholt, for der ble det stor slitasje.

Avretterhøvel
På denne ble det først høvla ei side uten anlegg. Så ble den høvla sida lagt inn mot anlegget for at en skulle få to rette sider i utgangspunktet. Hendte også at det bare ble høvla ei side på denne maskina, alt avhengig av hva en skulle bruke stykket til seinere.

En kan stille maskina inn for å få grovere eller mindre grovt kutt, dette skjer ved å justere høyda på den ene delen av høvelbenken med et ratt som er montert under plata. På denne høvelen er kniven en rundkutter. Før var det vanlig med firkantkutter. Disse var adskillig farligere. Skulle en være uheldig å få handa bort i en slik kutter ville det oppstå store skader, og det har skjedd også i Sykkylven, opplyste Haldor Vik. Ved en rundkutter fikk en adskillig mindre skade fordi legemsdelen ikke kom så lang inn i rotasjonen før den ble kuttet. Grunnen til at firkantkuttere ble brukt mer før, kunne være at de var lettere å lage. Rundkuttere er i utgangspunktet firkantkuttere som er lagt på to bua deler av metall. En rundkutter er også mer stillegående. Kvalitetsmessig utførte de like godt arbeid.

Dimensjonshøvel
m/firkantkutter. Når en hadde avretta en side og evt. en kant på avretteren tok en tykkelsen på stykket i dimensjonshøvelen. Så lenge en bare tok tykkelsen trengte en ikke anlegg på denne maskina. En stiller på en skala inn hvor tykt materialstykket skal være. Skalaen gikk opp til 18 centimeter.

Videre behandling
Etter at trestykkene hadde vært igjennom de nevnte maskiner kunne de behandles videre av flere maskiner, alt etter hva stykkene skulle brukes til. Det vanlig var å først bruke en justerkappemaskin i denne fasen for å forme stykket til slik en ville ha det. I stedet for justerkappemaskin kunen en bruke sirkelsaga, men sirkelsaga fra Gjerdsvika var ikke tillaga for slik bruk, der fantes ikke anlegg for tverrstilt tilpassing f.eks.
Vik opplyste at en til nød kunne bruke bandsaga til å justerkappe med, men det var ikke råd å få den rette stødigheten gjennom denne maskina, og justerkappinga var presisjonsarbeid.
Justerkappmaskin var ikke i tilfanget fra Gjerdsvika.

Neste fase i produksjonen var at stykka ble profilert, tappa etc. Dette kunne skje på fres f.eks.
På fres fra Gjerdsvika følgte det med to anlegg/tappeslede.

Så kunne stykket gå til boring. Boremaskinen var anvendelig for å lage hull til tapp feks. En kunne justere lengden på hullet ved å stille inn skruer bak anlegg. Stiller fram og tilbake ved ratt på siden. Er også stopper for å justere dybden på hulla. Dersom det var behov for å borre skrå hull kunne en legge kile under trestykka for å få rette vinkelen.

Bandsag
ble brukt for å sage alt som ikke var beint. Ekstrautstyr til bandsaga har vi; vikemaskin og slipemaskin.

Pussemaskin
for finish. Alle stykker skulle igjennom denne, de som ikke ble pusset for hånd. Under pussemaskina var det ei plate med hjul slik at stykka lett kunne draes fram og tilbake. Operatøren la på en trekloss slik at stykket kom i kontakt med pussepapiret. Ved skrå emner ble det lagt en kile under slik at det lå plant mot pussepapiret. Man måtte ofte gjøre slike tilpassinger, fortalte Haldor Vik, for de gamle maskinene var ikke laget for alle tenkelige trestykker. Bua stykker kunne en pusse på et lite pussehjul i enden av pussemaskina.
Her forefinnes også en metallhøvel for høvling av bua flater. Slike høvler fantes til å begynne med helst hos mennesker som hadde vært i Amerika og fått med seg det siste i trearbeidingsutstyr derifra.

I samlinga fra Gjerdsvika mangler det i tillegg til justerkappsag, også dreiebenk.

Opplysninger gitt av Haldor Vik i forbindelse med tur til Gjersdvika Trevarefabrikk 10.4.97 for henting av fabrikkutstyr.
Av hentet utstyr var:
– Vikemaskin. Maskin for å justere tenner på sagblad for bandsag, justering av retning på og avstand mellom tennene.

– Maskin for lodding av båndsagblad.

– Anlegg til fres, a) vanlig anlegg, b) tappslede

– Poleringsmaskin. Denne maskina avløste den mer omfattende kjemiske overflatebehandlinga. Man kunne med denne maskina arbeide mekanisk med å slipe lakken, istedet for å bruke kjemikalier for å få den fine finishen. Før polerte man ut uten sliping, med lakkfordeler og annen veske som man drog utover med sudd for å få glans i det. Så tok en glansveske og herda opp igjen lakken. Etter at poleringsmaskina kom slapp man å bruke løsemidler for å få ut over kjemikaliene. Nå slipte man mekanisk med finere og finere stoff. Dette skiftet kom noe før krigen i den lokale møbelindustrien, mente Haldor Vik. Han kalte dette å rubbe. Han synes det var påfallende at eierne av fabrikken hadsde tatt vare på alle de forskjellige fordelings- og tynningsveskene selv etter at poleringsmaskina var tatt i bruk. Kan tyde på at vernetanken kom tidlig inn hos Johs. Sandanger.

– Stor tvinge. Limte sammen plater på bord f.eks. Heltre fururbord ble bygd opp av lameller som opp til 6 cm breie. Disse lamellene ble holdt sammen med tvinger etter at de var limt. Tvingene kunne en ha både i bredden og på langs for å holde på plass lister. Dette siste var særlig aktuelt når man istedet for heltre brukte møbelplater. Ved listing av møbelplater, med MDF eller hyntonitt, kunne en legge tre plater i høyda ved listing for å arbeide mest mulig rasjonelt.
– Liten tvinge. Kunne brukes for å holde sammen mindre ting som skulle limes sammen. Eks. vinkel til sarg på stol.

– Finhåra kost, kanin- eller ekornhår for å stryke lakk.

– Tanningshøvel med riflete jern for å lage ru overflate på flater som skulle limes sammen.

– Skrubbhøvel med sterkt bua bunn, i funksjon en mellomting mellom øks og høvel, for å komme fort ned i materialen.

– Rubank og flere andre mindre høvler.

– Fineringshammer. Hammer med brei kjeft som ble brukt til å stryke over fineren ved liming.

I tillegg er det fra Gjerdsvika Trevarefabrikk tatt inn halvfabrikata, kontorutstyr og kontordokumenter som forretningskorrespondanse, bilag og kassabøker.

(Gammelt snekkerverktøy (Fra Blinde-Sevrin sitt verksted, utlånt av Olav Myklebust. Returnert) Gjenstander 1-3 gitt av Olav Hatlemark:

1. 19. 25. Rundhøvel
Disse ble brukt til å lage kjøkkenutstyr (kjerald) og buede stykker, f.eks. stamper som ble brukt til brygging.

2. Grunthøvel
Spesialhøvel for planering av bunnen i gratsporet. Høvelstokken har stillbart feste for høvelstålet, slik at en kan justere dybda i gratsporet. Stålet er skiftbart med bredder fra 5 til 20 mm. Forma på stålet er spesielt ved at det er forma som en stor L og skiller seg derfor mye fra det som blir omtalt som høvelstål.

3. Denne høvelen ble brukt til buer, f.eks. kanten på bord.

4. Tannhøvel
Denne ble brukt til å rubbe treet for bedre feste ved f.eks. liming.

5. Ripmål
Denne ble brukt til måling f.eks. for tapp

6. 7. Pusshøvel
Disse ble brukt til pussing og annet småarbeid ved benken.

8. Semshøvel
Spesialhøvel for høvling inntil kant, som i en fals.

13. 14. Grindsag
Den store saga ble brukt til svake buer, mens den minste ble brukt til krumme buer.

16. Båndkniv (Bandekniv nyn.)
Brukt til å skjære tynne bånd, f.eks. på tønner

17. Rubank
Også kalt langhøvel. Ble brukt til store lengder for opprettning av skjevhet og andre ujevnheter. Også til fuging.

20. Forsenker
Denne ble mye brukt for å få ned skruer.

21. 22. 23. Hoggjern 
Har en skjærende egg og skaft av tre. Skaftet skal tåle slag av klubbe, og det må monteres slik at det blir en rettlinja forlenging av stålet.Verktøyet omtales etter den bredden som stålet har, målt i tommer.

24. 26. Lokkbeitel
Denne har kraftigere stål enn hoggjernet og skal tåle større kraft. Stålet har et tverrsnitt som smalner mot bakkanten og tykkelsen på stålet er dobbelt så stor som bredda. Denne blir brukt for hullmerker og blir laga i 1/6 tomme til 3/4 tomme.

27. Klubbe
Denne ble også kalt kneppert. Mye brukt blant annet på hoggjerna og andre verktøy som en må bruke slag på.

28. Skrujern
Dette er et jern til symaskin.

Falshøvel
Ble brukt til å høvle folder og kanter i trevirket.

Limkoker
Før de ferdigblanda flytende limene kom på markedet, måtte de lage limet selv. Slik var det helt fram til den andre verdenskrigen. Limråstoffet fikk de i form av harde plater. Disse platene ble knust og lagt opp i denne beholderen som ble fylt med vann. Så ble blandinga varma opp og rørt ut til limet fikk en passende konsistens.

Nothøvel 
Nothøvlene ble brukte til å høvle spor i trevirket for sammenføyninger; not og fjør.

Profilhøvel
Den ble brukt til å høvle diverse utsmykninger i kantene på trevirket til møbelet.)

Følgende gjenstander gitt av Sigurd Ekornes:
Håndverktøy som ble brukt til bygnings- og innredningsarbeid. Slikt verktøy hadde de på mange gårder på landsbygda i det forrige hundreåret.

1. Gjengeapparat for treskruer. Ble brukt på Erstad Trevarefabrikk på Ikornnes i Sykkylven.

2. Høvel som ble brukt til å lage not og fjør på bord.

3. Regulerbar høvel for nothøvling.

4. Tvinger.

5. Pusshøvel.

6. Profilhøvel.

7. Strekmål.

8. Naver. Bl. a. benyttet til å lage hull for «doblinger» på laftetømra hus.

9. Skråvinkel.

10. Skant. Merkeapparat for laftetømmer. Tømmerplankene skulle passes til hverandre og for å få de tette og stødige ble det benyttet en skråing på plankene i øverste del. Plankene var tilsvarende buet i underkant.

11. Gripeapparat for oppretting av skeive bord.

193. Poler- og rubbemaskin
Lagd av og brukt ved J.P.Tynes Trevare, Sykkylven i 1930-åra.
Maskina ble brukt til polering og rubbing ved overflatebehandling. I motsatt ende slipemaskin for siklekniv. ( Sikling – fjerning av overskytende lakk-lag. Maskina var i bruk i fabrikken frem til 1977. Gave fra J.P. Tynes i 2002. ( SU )

194. Shark
Salongbord med spesiell form og skråstilte bordplatekanter. Design Olaug Aasen. Produsent Sørlimøbler, Sarpsborg, 1984. Gave til NMFS.

195. Sit Stick
Stokk / Stol, design Henrik Skarland og produsent Kalvatn, avd. av Møremøbler, Ørsta. ca 1985.
Gave til NMFS i forbindelse med utstillingen i 2000.

196 . Remington Bookkeeper Machine mod. 123
Brukt hos P.I.Langlo, Stranda. gave fra Gerd Langlo, Stranda 2001.

197. Skolepult – sete / bord i ett.
Brukt ved Tandstad skole, Sykkylven til 1970-åra. Gave fra skolen v/ rektor Otto-Magne Strømmegjerde i 2000.

198. Frontal
Hvile- / liggestol m/ bakkekontakt. Design Tone Grimsrud og produsent Vestlandske Møbelfabrikk, Sykkylven.

199. Vippi
Vektskålprinsippet. Design Tone Grimsrud og produsent Ergo Design, 1997.

200a og 200b. Flamingo nr. 1
Prototype fra 1952. Konsept Jon Hjortdal og Fridtjof Drabløs. Stolen ble laget i fem utgaver.
Stolene ble gitt i gave av Fridtjof Drabløs 24.09.2002.

201. Radioskap i teak m/sjalusidør
60-tallets ”HI-FI anlegg m/ tilhørende teak høytalere og platespiller og LP-plater
Gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven.

202. Entrèkommode i teak m/ tilhørende speil og lampetter
60-talls. Gitt i gave av Skjold Lyshol.

203. Ovalt salongbord på sokkel
som munner ut i tre bein.Bordet er på undersiden merket Lars + en bokstav og årstallet 1881.
Gave fra Haldor Vik, Sykkylven.

204. Skatoll m/ nedfellbar skriveplate og skuffer 50-60-tallet.
Ukjent produsent, gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven.

205 – 207. Tre Balans Variable
Design Peter Opsvik, produsent Stokkegruppen, Skodje 1979.
Lilla stoff lyst treverk. Gitt av Stokkegruppen i 2000.

208 – 209. 2 stk Libris
Også kjent som bibliotekstolen. Design Tone Nærø / Thorvald Bernhardt,
produsent Sørlimøbler, Sarpsborg. Innkjøpt til NMFS i 1995.

210. Pennesplitt
Moderne stå-arbeidsbord, design Peter Opsvik 1989, produsent Cylindra, Sykkylven.
Innkjøpt NMFS 1995.

211. Talerstol
Cylinderforma talerstol, design Peter Opsvik 1989, produsent Cylindra, Sykkylven
Innkjøpt NMFS 1995.

212. Signèt 8400 kontorstol
Moderne kontorstol, tilpasses individuelt brukeren. Bygger på splitkonseptet fra 1970-tallet.
Design Svein Asbjørnsen og produsent HÅG ASA 1990. Gave fra HÅG, 2001.(Svart).

214a, b, c og d. Split stol 4 stk
Stol med ryggputeregulering, tilpasses brukerens rygg.
Design Asbjørnsen og Lade, produsent J.E. Ekornes AS, Sykkylven 1986
Gave fra Dagfinn Hjortdal, 2002.

215. Split bord
Kombinasjonsbord m/ høyde og dybderegulering, bordplaten kan skråstilles til ”tegnebord”
Design Asbjørnsen & Lade, produsent J.E.Ekornes AS, Sykkylven 1986
Gave fra Ekornes 2002.

216. Move
Støtte og stå-/ sittestol for mennesker i bevegelse.
Design Per Øie, produsent Stokke Fabrikker AS, Skodje. Klassikerprisen 2002
Gave fra Stokke Fabrikker 2001.

217. Monaco
Stikkord Compact living. Sofa på dagtid, seng til natten. Design Olav Eldøy og Andreas Engesvik 2001. Produsent Hovden Møbler, Ørsta. Gave til NMFS 2002.

218. Soul dagseng
Divan sjeselong. Flettet skrog stoppet madrass og pute. produsent Slettvoll, Stranda.
Gave til NMFS 2002.

219. Papermaster
Magasinholder / sidebord. Design Torbjørn Andersen, produsent Swedese, Sverige.
Har mottatt Merket for God Design, Unge talenter i 2002 i tillegg til 2.plass i Elle Interiørs internasjonale designpris EDIDA – 2002. International Design Award – 2003.
Innkjøpt til NMFS 2002.

220 – 224. Diverse madrassposer 1980
Ulike størrelser til vannseng og diverse algedrepende innhold i småflasker til bruk i vannmadrassene. Produsert for Emco / Stjernemadrassen, Straumgjerde.
Gave fra Stjernemadrassen As, av Karl Johan Emdal 2002.

225. Sovesofa fra Ekornes
Fargekombinasjon grønn/grå. Modellen er fra ca. 1948.
Gave fra Torunn Vik Skogen 2002.

226. Sofa ( Lugano)
Overstoppa sofagruppe i brun hud. Produsent J.E. Ekornes 1970, ble produsert langt inn i 1990-årene. Gave fra Ekornes ASA i 2000.

227. Party
Hjørnesittegruppe i treverk ramme og puter i brun batikkhud, Storslager fra 1970-tallet
Gave fra Ekornes ASA i 2001.

228a og b. 2 stk. Saccosekker
a. voksenstørrelse, b. barnestørrelse. Gave fra Ekornes ASA 2001.

229. Bell stol
Stol som opprinnelig tilhører hel sofagruppe. Sort hud kombinert med eik treverk rundt rygg og ned langs vangene. Opprinnelig designet for Velledalen møbler, Straumgjerde av Olav Eldøy, fulgte med videre i sortementet til Ekornes når de kjøpte opp fabrikken på åttitallet.
Tilhører NMFS.

230a og b. City
Formpresset stabelstol, et gjennomført industriprodukt. a. sort lakkert treverk/ stål bein,
b. teak/stål. Design Øivind Iversen, produsent Møre lenestolfabrikk, Ørsta 1954.
Tilhører NMFS.

231 a -l. Styreromsmøblement
Møblementet er utført i mahogny og består av:
a) langbord +
b-k) 10 stoler +
l) høysskap m/ hyller og skuffer
Alt utført i mahogni treverk og med stoppede seter/rygg i hud. Møblementet ble lagd på bestilling til NTAF på 1950-tallet. Styret i NTAF ble utvidet med 2 repr. i 1974. Bordplata ble derfor forlenget med 80 cm. Design og produsent, Huseby &Co AS, møbelsnekker og tapeserer, Oslo. Gave fra NTAF til NMFS i 2002. Overført i forståelse med NTAF til Sunnmøre Museum, Borgundgavlen i 2004.

232. Coltrane m/skammel
Hvilestol med grunnidè, et ønske om å skape en hvilestol med stor sitte- og hvilekomfort og kombinere dette med formspråket i stolen Webster (1997) fra de samme designerne.
Design Steinar Hindenes og Dave Vikøren, produsent Bahsen Collection, Fyn – Danmark 2002. Innkjøpt til NMFS 2003.

233. Pantonic
”Leken” laminert stol, farge rød. Stolen inviterer til variert sittestilling – og svarer på alle bevegelser fra brukeren. Design Verner Panton og produsent HÅG ASA.
Innkjøpt til NMFS i 2003.

234. Syklus
Sybord i palisander, fantes også som røkebord og barskapbord, bordet var en stor eksportartikkel til USA. Design Adolf Relling, produsent Rasmus Solberg Møbelverksted, Ski. 1.pris i Norsk Designkonkurranse i 1962. Gave fra Rasmus Solberg i 2001.

235. Totem
En stol både for hjemme- og kontraktmøbelmarkedet. denne modellen er i lav ryggutgave. Stolen ble også levert med høy rygg. I tillegg kunne den bestilles både med og uten armlener.
Design Torstein Nilsen, produsent Møre Lenestolfabrikk, Ørsta 1984.
Gave fra Fora Form, Ørsta til NMFS 2002.

237. Arkivskap m/ skuffer og hylle ( lavt )
Kontorskap for arkivering i hylle og skuffer med sideveis sjalusidører., teak ca. 1960-tallet.
Brukt hos Hove Møbler, Stordalen. Gave til NMFS i 2002.

239. Linea, bord
Peddigflettet bord Ø 62, H 53 med glassplate
Innkjøpt til NMFS i 1996. Produsent Slettvoll møbler, Stranda. ( Står sammen med 2 peddigflettede stoler se nr. 240 i resepsjonen til SNU, 2. etg. Strømmebygget )

240 a og b. Valentino ( høy modell )
Peddigflettet modell med stor detaljrikdom. Treverket har en solid konstruksjon. Putene er løse og trekket kan taes av. Design Frank Sander, produsent Slettvoll møbler AS, Stranda.
( Står sammen med Linea, bord, nr. 239 i resepsjonen til SNU, 2. etg. Strømmebygget )

241 a, b og c Dizzy Stumtjener, 1993
Stumtjenerne ble innkjøpt til NMFS i 1995.
Design, Circus Design v/ Dave Vikøren og Steinar Hindenes.
( Alle står i første etasje i Strømmebygget )

242. Stålampe
Utførelse i teak/messing, bøybare ”armer” med lysarmatur, lampeskjermer i plast,
ukjent opprinnelse 1960-tallslampe.

243. Stålampe
Sokkel, stang og bøybare ”armer” med lysarmatur, lampeskjermer 2 stk.,
ukjent opprinnelse 1960-tallslampe.

244. Diverse smålamper, bordtype 3 stk
Ukjent opprinnelse, brukt i diverse utstillinger.

245. Urverk i kasse
Har mest sannsynlig stått i forbindelse med et stemplingsur. Kan være fra 1930-40 tallet.
Brukt hos Tynes Møbelfabrikk, Sykkylven.

246. 2 Sveivetelefoner.

247 a. Rampe/arbeidsbord for klespisker.
Spesiallaget arbeidsbord for å lage ”klespisker” fra A.Riksheim Kurvmøbelfabrikk.
Arbeidsbordet var laget av Oddleif Riksheim og brukt av han frem til 1970-tallet.
Gave til NMFS fra Oddleif Riksheim i 2001.

248. Strykebrett
M/ uttrekkbare stokker til å henge ferdigstrøkne f.eks. små duker o.l. på.
produsent Norske Bruksmaskiner, ukjent årstall – mulig 1940-50.

250. Syskrin / ”Sypuff” m/ tilbehør
”Skroget” trukket i skai og lokket trukket med tekstil.
Produsert hos Hove møbelfabrikk, hos ”Puffe-Peder” i Stordalen
Tilhører NMFS.

251 a og b. Rammemadrasser
Størrelse 75×200, var brukt til Himmelsengen (se nr. 252 ) i forbindelse med utstillingen
”På 4 bein til Drømmeland” i 2002.
Gave fra Porolon, Ålesund.

252. Himmelseng
Moderne Himmelseng bygd etter gammel tradisjon.
Størrelse 150×200, skap-plass m/skapdører under madrassbunnen.
Brukt i utstillingen ”På 4 bein til Drømmeland” 2002.
Gave fra konkursboet til Talgø i 2002.

253. Taklampe
5-armet trelampe m/ utskjæringer og lampeskjermer trukket i stoff.

254. Aviskurv
Utførelse i treverk, 70-talls, ukjent opprinnelse. Gave til NMFS i 2002.

255. Rød svingstol
Stål understell, løse puter i sete, rygg og vanger. ca. 1980,
Gave fra L.K.Hjelle, Sykkylven 2001.

256. Rød vifteovn
Brukt sammen med rød svingstol, samme periode.
Gave fra L.K.Hjelle, Sykkylven 2001.

257. Hengekøye
Fargerik, stripet hengekøye, innkjøpt og brukt i utstillingen.
” På 4 bein til Drømmeland” 2002.

258. Kjøkkenkrakk
Hvitmalt tradisjonell kjøkkenkrakk. Gave til NMFS i 2001.

259. Moderne fjøskrakk, KANSAS
Fjøskrakk m/”seletøy” og kun 1 fot.
Gave til NMFS fra firmaet Alfa Laval ( selger landsbruksutstyr )
i forbindelse med utstillingen ”Sittingens historie”, 2000.

265. Koffert m/ lydutstyr for presentasjon i størreforsamlinger
Mottatt fra Vestlandske møbelfabrikk, Sykkylven.

266. Koffert m/ presentasjonsutstyr, bilde
Bildekarusell m/tilbehør. Hører sammen med 265.
Mottatt fra Vestlandske Møbelfabrikk, Sykkylven.

267. Bokhylle/skap
Utførelse i beisa, lakka bjørk.
Lys lakka topp-plate, dør i skap og parti i sokkel.
Hyller, skrog og bein i mørk beis/lakk. ca. 1940-50-åra Ukjent opprinnelse.

275. Reklamefilmer for kino
Flere esker m/filmer ligger oppbevart i originalemballasje ( pappkvalitet )

277. GlidelåsmaskinMaskin konstruert for å sette stoppere på glidelås. Glidelåsene kom på rull i metervis, de ulike størrelsene på putene avgjorde hvor lange glidelåsene skulle være. Stopperne ble slått fast med denne maskinen på glidelåsene etter gitt avstand. Maskinen har vært i bruk hos
Hj. Brunstad Møbelfabrikk, Sykkylven. Gave til NMFS 2002.

278. Stemplingsur, ringeklokke og Ericson pendelklokke
Brukt hos Strømme konfeksjonsfabrikk, Sykkylven. Gave til NMFS 2000.

279. 3 Innerputer ( møbelputer )
1 i dacron og 2 i Rombo fe, alle fra Furnes Industri, Hareide. Alle var brukt i utstillingen Stopp og Stil gjennom 100 år, 2000.

280. Pinnestol, barnStolen var en typisk barnehagestol fra før 1980-tallet. Stolen er utført i tre med sisal flettverk i setet. Gave fra E. Standal 2001.

281. Gul sovesofa, 3-seter
Sofa til å ”slå frem” til seng, nosagfjører under stopningen i setepartiet. Mørk beisa/lakka treverk i armlener og bein.

282. 3-seter sofa
Stam form. Utførelse i lys grått/ kombinert med lys grønt stoff i sete og rygg, teak armlener og bein.

286. Singer el. symaskin
Maskin med original Singer lampe, ca. 1940-tallet.

287. Norsk Data Filestore
J.E.Ekornes AS sin første datasentral – består av 2 store skap ” kjøleskapstørrelse”,
pluss 1 skriver ND 230 ( komplett maskin m/underskap ca. 1 meter høyt x 80 cm bredt/dypt.
Mottatt fra Ekornes ASA i 2001.

288. Stressless, mod. stol
Gjennomskåret modell for å synliggjøre oppbyggingen av stolen.
½ stol polstret / ½ stol rent metall.
Brukt i utstillingen Stopp og Stil gjennom 100 år.

289. Hvilestol fra Hjellegjerde, mod. stol
Stol uten trekk for å synliggjøre støpt rygg / sete. Hud/dacron –trekket til stolen ligger ved.
Brukt i utstillingen Stopp og Stil gjennom 100 år.

290. Tegnebord, gulvmodell
Brukt av Ole Tynes bl.a. v/ J.E. Ekornes AS. Ole Tynes var finsnekker/ produktutvikler og e gjennom sin yrkesaktive periode arbeidet hos flere av møbelbedriftene i Sykkylven. Siste arbeidesstedet var J.E. Ekornes, Sykkylven.
Gave til NMFS fra sønn Roar Tynes, 2000.

173. T settet
Tre settbord i teak fra Torpe Møbelfabrikk, Øystese, ca 1959. Innkjøpt fra brukthandler i Ålesund i forbindelse med utstillingen ” Bordets gleder” 2001.

292. Respatex bord
”Husmorens drøm” Kjøkkenbord m/ respatex bordplate og stål understell. 1950-tallet
Brukt i utstillingen, Bordets gleder, 2001.

293. 2 Kjøkkenstoler
Stålrør-kjøkkenstol med stoppa sete/rygg, trukket i rød skai. Brukt sammen med nr. 292
i utstillingen, Bordets gleder, 2001
Gave fra Willy Schanke, Sykkylven 2001.

294. 1 Kjøkkenkrakk
Stålrørskrakk med stoppa sete, trukket i rød skai. Brukt sammen med nr. 292 og nr. 293
i utstillingen, Bordets gleder, 2001
Kjøpt hos bruktbutikk i 2001.

295. Kommode
Utførelse i teak, ca. 1960-tallet. Ukjent produsent.
Gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven 2001.

296. Dias karusellfremviser m/ ekstra karusell
Står i kasse magasinet SSM. Inneholder i tillegg Div. Ark. stoff for perioden 1936-76.

299 a og b. Pyton 2 stykker ( farge blå )
Ble i utgangspunktet lagd til en konkurranse i 1975. Ble senere, fra 1986 presentert av Cylindra og inngikk dermed i Peter Opsvik’s ”kolleksjon” der.
Design: Peter Opsvik – produsent Stranda Galvano / Sykkylven Metall-lakkering.

300. Kassa-apparat
Corona kassaapparat, manuelt, ukjent årstall, amerikansk fabrikat.

301. Alfa-rivemaskin
Maskin til å rive opp sammenpresset alfa – og krøllhår. Denne maskinen ble brukt av Karl Ramstads Lenestolfabrikk, Aure i Sykkylven, fra ca 1945 til ca 1957. På grunn av støvplagen ble maskinen brukt i friluft, utenfor låvebygget på Ramstadbruket. Den ble dratt via reimoverføring av en 6 hk motor, som også ble brukt til vinsj for å få høy inn i låven.
Midlertidig deponert av Karl Fredrik Kildehaug, april 2005. Se egen avtale.

302. Pute-pressemaskin
Maskin som ble brukt til å presse sammen fjørputer, slik at det ble lettere å dra trekket over putene. Maskinen ble brukt en relativt kort periode i møbelproduksjonen, før skumgummimattene – og seinere skumplastputene – gjorde stopningsarbeidet enklere. Utviklet og produsert av Alfred Nyborg Maskinfabrikk, Aure, Sykkylven.
Midlertidig deponert av Karl Fredrik Kildehaug, april 2005. Se egen avtale.

303. Motor
6 hk. elektromotor brukt av Karl Ramstad til landbruks- og møbelproduksjons-formål. Motoren dro blant annet en alfarivemaskin, som også finnes i NMFS samlinger.
Midlertidig deponert av Karl Fredrik Kildehaug, april 2005. Se egen avtale.

304. Peddigbunt
To peddigbunter fra Oddleif Riksheim kurvareverksted, Sykkylven. O. Riksheim overtok versksted og utstyr etter faren, Andreas Riksheim. Peddigen ble benyttet til å flette rygger og sarger. En i lys og en i mørkere farge. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen, Ålesund 29.7.2005.

305. Peddig i remser
Peddigrør skåret i remser klar til bruk for fletting av kurvvarer. Fra Oddleif Riksheim kurvvareverksted, Sykkylven. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

306. Bunt bambusrør
Tynn bambus fra verkstedet til Oddleif Riksheim. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

307. Bøyde pilstokker med tau
Tre tynne pilstokker fra verkstedet til Oddleif Riksheim. Stokkene er bøyde og holdt i bøyd form ved hjelp av snorer. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

308. Kurvmakerverktøy- hammer (2 eks)
Liten hammer fra verkstedet til Oddleif Riksheim, Tynes i Sykkylven. Brukt til å slå inn stifter i rammeverket mv. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

309. Kurvmakerverktøy – sag
Liten håndsag fra verkstedet til Oddleif Riksheim i Sykkylven. Brukt til å kutte pilstokker mv. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

310. Kurvmakerverktøy – tang
Liten tang fra verkstedet til Oddleif Riksheim i Sykkylven. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

311. Kurvmakerverktøy – syl
Syl fra verkstedet til Oddleif Riksheim. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

312. Putepressemaskin
Se prod. 302. Gave fra Rajo som trolig overtok den fra Stilig i Tusvik, der de holdt til de første åra etter at bedriften ble etablert. Mottatt i mars 2007.

313. Recliner. Emdal.
Gave fra Kristin Emdal, Sykkylven. Prototype, ikkje sett i produksjon. Tidleg 1960-tal.

<strong 314. Bravo frå Hjellegjerde.
Større utgåve av Blinken. Gullgul. Frå Asbjørg Fauskes dødsbo. Gitt av Arnljot Sandvik 2009. Ingen vilkår.

315 – 338 Diverse puter,
løparar, klokkestrengar frå førti,femti og sekstitalet

315. Løpar,
vevd av Petra Fagervoll, Eidså ca 1930-1940. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

316. Pute i smettvev,
vevd av Petra Fagervoll ca 1920 – 1930. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

317. Pute frå Jo-Andersbruket,
Bjørhovde, Nordfjordeid 1930-40. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

318. Bordduk,
vevd av Astrid Bjørhovde, Nordfjordeid.1930-1940. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

319 .Pute,
vevd av Olgunn Bjørhovde, gift Haugen. Laga på husflidskurs 1963. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

320. Pute frå 60-70-talet,
brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

321. Pute frå 60-70-talet,
brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

322. Pute frå 60-70-talet,
brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

323. Pute frå 60-70-talet,
brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

324. Pute frå 60-70-talet,
brodert av Dina Haugen Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

325. Pute frå 60-70-talet,
brodert av Dina Haugen, Vegsund. Frå 60-70-talet. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

326. Bretthaldar
brodert på sekstitalet. pute. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

327. Veggbilde
med smijarn, sydd av Olgunn Haugen 1973. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

328. Pute i twistsaum.
60-70-talet. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

329. Juleløpar.
Sydd av Dina Haugen, fødd Fagerholm. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

330. Klokkestreng i stramei.
Ca 1950. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

331. Klokkestreng i klostersaum, ca 1960.
Sydd av Dina Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

332. Veggteppe,
diamantsaum/doble korssting. Sydd av Dina Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

333. Tavlebragd
vevd på nittitalet. Sydd av Astrid Bjørhovde, Eid. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

334. Veggbroderi,
brodert av Dina Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

335. Løpar frå 90-talet,
sydd av Olgunn Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

336. Brodert veggbilde,
innramma. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

337. Vevd løpar.
Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

338. Brodert bretthaldar.
Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

339. Salong- sofa og to stolar.
Produsert av P.I. Langlo på Stranda ca. 1934. Eigarar var Judith Rygh, fødd Vaagnes og Carl Rygh frå Ålesund. Salongen var i dagleg bruk i husværet i Ålesund frå han var kjøpt ny og til Judith Rygh døydde i 2003. Judith Rygh var av gammal møbelslekt med sterk tilknytning til Sykkylven. Faren, Karl Vaagnes, starta K. Vaagnes møbelforretning i Ålesund, som er den eldste i Ålesund. Judith Rygh overtok difta av forretninga då far hennar vart sjuk og seinare døyde i 1956. Ho dreiv forretninga fram til ca 1995, då ho måtte avvikle av helsegrunnar. Salongen er gitt til Norsk Møbelfaglig Senter av dei to døtrene Karen Rygh Bø, Kolbotn og Jorunn Rygh, Ålesund. Plassert i magasinet i Borgundgavlen.

340. Stressless Jazz.
Fikk Designprisen. Gåve frå Ekornes 2009.

341. Per-stolen.
Aaslid Møbelfabrikk, Austefjorden. Gåve frå familien.

342. Laminatstykke, klart til å sage opp til stolbein.

343. Laminatpresse.
Eksempel på tidleg pressing av laminerteprofilar.

344. Stativ for møbelmalar frå Tynes Møbelfabrikk

345. 2 barkrakker
Hov Dokka. (Gåve)

348. Kontorstol på hjul, ca 1920.
Frå interiøret i Gjerdsvika Trevarefabrikk.

349. Kontorstol.
Signet. Design: Svein Asbjørnsen. Prod HÅG ca 1995. Lilla/Svart

350. Trallfa robot til lakkering. Brukt
Vestlandske AS i Sykkylven. Med hydraulisk- elektronisk styring. 2. generasjon robotar. Floppy-disk brukt til styring.Separat hydraulikkdel som skulle plasserast utanfor lakkeringboksen. Manual med funksjonsbeskrivelse og hydraulisk-elektronisk oppbygging følgjer med. Kan truleg setjast i demmonstrasjonsdrift. Gåve frå Odd Karsten Fløtre.( Lagra Tynes)

351. Trallfa robot til lakkering.
Brukt Vestlandske AS i Sykkylven. Med hydraulisk-elektronisk styring. 2. generasjon robot. Separat hydraulikkdel som skulle plasserast utanfor lakkeringboksen. Kan truleg setjast i demonstrasjonsdrift. Manual følgjer med.Gåve frå Odd Karsten Fløtre. (Lagra på Tynes)

352. Harddisk roterande i stabel
over kvarandre. Brukt til å styre robotar med.Gåve frå Odd Karsten Fløtre. (Lagra møbelmuseet)

XXX. Gyngo. Gyngestol
frå slutten av femtiåra, starten på sekstiåra. Produsert av Tynes Møbelfabrikk AS i Sykkylven.Designar ukjent, truleg dansk interiørarkitekt. Produsert i beisa eller lakka bøk. Storseljar rundt 1960. Blei også brukt av bedrifta til gåve til tilsette når dei fylte år/slutta. Gåve frå Reidar Tynes og Borgar Tynes. (Levert magasinet Ålesund).Evt. design: Kjell Richardsen.

XXX. Trekkspelseng/stol,
gitt av Sofie og Torstein Ørjavik, Molde. evt sonen Ørjavik, Storhaugen 46 Ålesund. Telefon foreldra 712.10.001 eller sonen 906 20 261.
Sofie Holen Ørjavik (70) sov i denne senga i heimen sin på Arset (Åram) i Vanylven då ho var fem-ti år gammal (1942 -1952),.Eit bilde i tidsskriftet Maison jui/juli 2012 kan tyde på at sengestolen hadde ei viss utbreiing. Her kan vi sjå han i eit interiør i Kragerø. ( hos interiørdesigner Anne Viljugrein.)

XXXXX. Tandberg TV.
(Tidleg 1960-tal) Gitt av Kalle Welle utan spesiellevilkår. Ifølgje K. Welle det aller første fjernsynet som kom til Sykkylven.

Xxx Barnestol.
Innlevert til bygdetunet Brudavollen i Ørsta og levert vidare til NMFS. Truleg frå mellomkrigstida eller før. Eit svakt fabrikkmerke er ikkje til å tyde.

XXX. Tandberg Huldra 4. (ca 1950)
Radioapparat som har tilhøyrd Petrrine og Jens E. Ekornes. Første modell med trykkammerhøgtalar. Stempelavgiftmerke viser innkjøpspris 980 kroner.
Petrine Ekornes overlet apparatet til Andor Løseth som dreiv Maskinservice på Vik. Radioen vart brukt og fungerte godt på verkstaden frå ca 1987 til FM vart einerådande frekvensområde. Gåve frå Andor Løseth til Norsk Møbelfaglig Senter november 2012.

XXXX. Unisit Babystol. Gul plast og metallrøyr.
Georg Eknes Industrier, 5160 Eikangervåg. 70-åra. Gåve frå Ragnhild Hoff Holte.

XXXXXX Skrivemaskin Olivetti M 40,
truleg frå 1930-åra, usikker datering. Gitt av Andor Løseth.

XXXX. Salgjordstrekkjar,
frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtel-fabrikken”) Brukt til å strekkje salgjorda som vart spikra som underlag for fjørene i stoppamøblar. Gitt av Johan S. Grebstad. (2013)

XXXXXX Nålepute md ulike nåler for møbelstopping,
blant anna krumnål og dobbeltspiss. Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013)

XXXX Elastisk band til sitteunderlag på stoppamøblar.
Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013)

XXX Salgjord.
Brukt under stoppamøblar til underlag for springfjører. . Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013)

XXXXXXX Tacks. (Blue cut tacks)
Brukt under stoppamøblar til underlag for springfjører. . Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013)

XXXXX Dekketøy med Svane-motiv.
Kopp med fat, asjett, tallerken. 21 ssett gitt til NMFs av J.E. Ekornes.3 stk til magasinet. Resten i bruk kjøkkenet NMFS.

XXXXXX X Rondo Chair.
Design: Jan Lunde Knutsen. Produsent: Karl Sørlie & Sønner.

XCXCXCX Aksel stol
4 spiler rygg, utan arm, raudbeisa/måla. Gåve frå produsent Aksel K. Hansson AS, 4130 Hjelmeland 2013 ved Lisa Hansson. Klassisk jærstol, men tilpassa moderne design. Stolen fekk Norsk Designråds Klassikerprisen for god design 2009.

Xkxkxkkx Korgstol med stopp i rygg og sete trekt med kunstskinn(måla lerret)
Gitt av Eli og Arild Bryhn, Stuevollvn. 14, Molde. (Telefon 98865059). I følgje donatorane er stolen kjøpt i Ørsta., truleg tidleg i trettiåra. Produsent ikkje kjent.

XX Rectangle.
Design: Svein Gusrud 1986. Gåve frå Fora Form 2013. Utstilt i fast utstilling.

XXXX Miniatyrsamling. 50 miniatyrar
av kjende internasjonale designmøblar, dei fleste 1: 6, innkjøpt frå Vitra-museet i Tyskland. Kjøpet vart gjort mogleg gjennom ei løyving på 60.000 kroner frå Sykkylven Gjensidige Branntrygdelag i 2013.

XYXYXY 2 stk Kubus. Stol.
Design: Gerhard Berg, 1964. Stablestol-modell. 2 stk med raudt ullstoff i god stand. Gåve frå Gerhard Berg 2013.

ZXZXZXZX Tripp Trapp, 1 stk., med farge naturell.
Design Peter Opsvik 1972. Gåve frå Stokke 2013.

XXXXXXX Jubileumsstol.
Raud og koks, trebeina lenestol med spesielle fargar i høve 25-årsjubileet. Møre Lenestolfabrikk i 1954.
Alle gjestene sat på desse stolane under festen. Når festen var slutt, fekk dei beskjed om å ta med seg stolen heim. Gåve frå Gunnhild Mertens 2014. (dotter til Martin Ekornes, som var bror til disponenten Sigurd Ekornes.

XXXXXX Savo Ikon, Maxion-utgåva.
Fredrik Torsteinsen og Svein Gusrud 2002.EFG//Hov+Dokka Donert av produsenten Savo 2014.( Solvor Øverlien Magi Nordic Business and Sales Manager solvor.magi@savo.no

SXSXSXSXSXSX. Sting.
Design Arild Alnes og Helge Taraldsen. Produsent Brunstad AS. Tildelt merket for God Design frå Norsk Designråd. Gåve frå Brunstad AS. 2013.

ZXZXZXZXZXZ. Jubileumsstol, 1954.
Denne trebeinte modellen vart produsert av Møre Lenestolfabrikk i Ørsta. Fabrikken hadde gjort det godt og då 25-årsfesten var over, fekk gjestene beskjed om å ta med seg stolen når dei gjekk heim. Gitt av Gunnhild Ekornes Mertens 2014.

Xxxxxxxx Eva.
Moderne stol i kubbestolfasong. Regulerbar. Raudt trekk. Design: Anderssen & Voll.Produsert av Hjelle. Lånt til utstillinga 2012 og i 2014 donert til NMFS av Hjelle ved Dag Hjelle.