På fire bein til drømmeland

Tidlegere utstillinger:

Sengens historie. 

Temautstilling ved Norsk Møbelfaglig Senter (2002)

Forspill
Sengen er ikke det møbelet som skaffer fram de største overskrifter. Sengen fører en nokså anonym tilværelse både innen møbeldesignen og i møbelproduksjonen. De fleste av oss kan navngi flere stoldesignere, men blir kanskje svar skyldige når vi blir bedt om å nevne en designtegnet seng. Sengen er heller ikke det møbelet vi helst stiller fram til beskuelse når vi inviterer gjester hjem. Sengen og soverommet hører til den intime og private sfære og kanskje er denne innelukketheten en grunn til at sengen ikke har fått komme fram i lyset som den vitterlig fortjener. På flere vis rammer sengen inn våre livshistorier fra begynnelse til slutt. Fra vuggen til graven sier vi når vi skal beskrive hele livsløpet til et menneske. Første gangen vi blir presentert for omverdenen ligger vi i en vugge – eller en annen barneseng. Når livet er avsluttet ligger vi også. Vi kan lite annet gjøre…. Sengen, og den liggende stilling, blir på denne måten knyttet sammen med det passive og det hjelpeløse. På samme tid med forventningene til det nye livet og det livet som skal komme etter dette. Som arena for de store overganger i livet har sengen kontrastfylte funksjoner. Også for oss som er midt i livet har sengen sine dag- og nattsider. I sengen dør en dag og grunnlaget for en ny blir lagt. Sengen kan gi krefter gjennom harmonisk hvile og sengen kan ta overskudd når natteleiet er fylt av mareritt og mørke tanker. Sengen kan være en romantisk ramme rundt gode elskovsstunder for to mennesker som står hverandre nær og sengen kan gi lyd til partnerens vibrerende drøvel og avslutte en begynnende romanse i dens spede start. I det følgende inviterer vi til en vandring gjennom sengens historie. Katalogen er laget til Norsk Møbelfaglig Senters temautstilling i 2002; På fire bein til drømmeland.

Sykkylven i mai 2002 Ellen Standal Daglig leder Eldar Høidal Historiker

De første senger
En seng har to grunnfunksjoner, den skal gi varme og den skal gi hvile. Menneskenes første boliger i vår del av verden var både kalde, rå og trekkfulle. Sengen skulle derfor også skjerme beboerne mot trekk og kulde. Vi må anta at det ikke gikk lang tid før våre tidlige forfedre fant ut at det var mest behagelig å ha et mykt leie. Tørket gress ble en av forløperne til springfjørmadrassen. Til beskyttelse mot trekk og kulde var en skinnfell et tjenlig hjelpemiddel. Sengen som et frittstående møbel hevet opp fra gulvet er en gammel oppfinnelse og den hører hjemme i de første sivilisasjoner. Faraoene i Egypt er på tre tusenår gamle malerier avbildet i stolpekonstruerte senger. De herskendes senger stod i sterk kontrast til allmuens leie. Arbeidsfolk, og deres familier, lå vanligvis rett på bakken. De høye sengene ble dermed statusmarkører.

Så lenge sengen også skulle gi beskyttelse mot trekk og kulde kunne sengen være et oppholdssted på dagtid. Dette gjaldt helst den mørke årstid. I andre kulturer enn vår egen var sengen mer enn en arena for søvn og for oppmagasinering av varme. Den velstående romer tok i mot sine gjester i liggende posisjon, innhyllet i sin toga. Solkongen, Ludvig 14. i Frankrike, (1638 – 1715) samlet store deler av sitt hoff rundt sengen. Det ble sett på som den største ære å få være tilstede i hans sengekammer når solkongen stod opp. Sengekammeret stod i sentrum for maktutfoldelsen på Versailles. Det var plassert i slottets midtrom. I Norge, som ellers i verden, var det store forskjeller på sengeleiene til høy og lav. Gårdsfolket kunne ligge i veggfaste senger som var plassert i et stuehjørne. Sengene bestod av brede, robuste planker. De var høye, slik at sengebunnen kom godt opp fra gulvet. Slik var sengemoten i Setesdal helt fram til 1800-tallet. Tjenestefolkene og personer med lavere status lå helst i uthusene eller på flatseng på gulvet. Fra bibelhistorien husker vi ellers at også Kristus måtte ta til takke med en stall og et fang med halm sine første netter… I vår kultur var det helt fram til tidlig i forrige hundreår vanlig at gårdsarbeidere lå sammen med dyrene i fjøs og stall. Der kunne de gjøre seg nytte av varmen fra buskapen. Håndverkernes læregutter sov ofte i verkstedene. Sengekonstruksjonen holdt seg relativt uforandret fra vikingtid og fram til forrige hundreår: Den var stolpekonstruert slik den stolpekonstruerte stolen var det. Stolpene, det vil si sengens bein, var holdt sammen av sarger eller sengevanger som var tappet inn i stolpene et stykke opp fra gulvet. I høvdingsengen som ble funnet i Osebergskipet (850 e.kr.) var plankene i sengebunnen felt inn sidegavlene. Seinere hvilte sengebunnen på en list som fulgte sidegavlene.

Loppekasser
Opp i loppekassa, er et uttrykk som fremdeles forståes av ung og gammel. Vi reflekterer kanskje ikke så mye over hva som ligger i ordene, men ser på loppekassa som et synonym for seng. Det er det også, et stykke på vei, men det beskriver senger av en spesiell beskaffenhet. Som nevnt var det vanlige liggeunderlaget for våre forfedre høy eller halm. Dette var lagt inn i hamp- eller tøysekker. Sengeunderlagene var varme og ofte klamme, dermed ble de gode utklekkingsplasser for lopper og annet utøy. Loppene holdt seg ikke alltid i madrassen, men gjorde seg bemerket hos den som lå i sengen. Ubehag i form av hissig kløe ble gjerne resultatet.

Sitte-seng
Det som slår oss når vi ser en seng fra en middelalderårestue, er hvor korte sengene er. Menneskene satt og sov i disse sengene, godt oppstøttet av puter bak og ved siden. Hvorfor var det slik? Det kom neppe av material- eller plassmangel. At menneskene var kortere før enn nå, kan heller ikke brukes som forklaring- for korte som de var, de satt altså og sov. Èn forklaring på fenomenet er hentet fra folketroen. Dersom de lå flatt kunne djevelen ta de med seg når han kom for å hente sine. Satt de ville hinmannen skjønne at de fremdeles hørte til mellom de levende og at det ikke var noe å hente. En tilsvarende forklaring er at menneskene før var redde for å legge seg flatt fordi denne stillingen var de dødes posisjon. La man seg ned var det usikkert om man noensinne ville reise seg igjen.

Sengen i eventyret
De fleste av oss ble fortalt eventyr da vi var små, og ofte ble disse eventyrene fortalt i skumringstimene på sengekanten. I enkelte eventyr har sengen en sentral plass. Det mest kjente er vel ”Prinsessen på erten”. Det var hun som avslørte at hun var av kongelig byrd fordi hun fikk blå og gule merker av en ert som lå gjemt under mange lag av madrasser. Eventyr kan fortelle både seng- og sosialhistorie. Da den danske forfatteren, H.C. Andersen, skrev dette eventyret, var det den høyeste luksus å ligge bløtt. Hundre år seinere, i 1960-åra, ble det proklamert at det var usunt å ligge bløtt. Det var visst også moralsk forkastelig. Sengen kan symbolisere både det forutsigbare og det farlige, ukjente. Det var i sengen bestemor lå og ventet på Rødhette. Så tok ulven bestemors plass i sengen – og det kunne ha gått riktig galt om ikke jegeren hadde kommet og berget den uskyldige. Eventyret om Rødhette og ulven har blitt tolket som foreldregenerasjonens advarsel til den oppvoksende slekt: Det er om å gjøre å ikke la seg lede bort fra den rette og smale vei. Man skal også være forsiktig med å nærme seg det som ligger i senger, dersom man ikke er helt trygg på øynenes, nesens og munnens form!

Himmelseng
Da Jeppe våknet i baronens seng, trodde han at han var kommet til himmelen. Kanskje fordi han lå i en. Hos tidligere tiders rikmenn ble det ikke spart på sengeutstyret. Forfatteren Anthony Burgess kommenterer:”Renessansens rikmansseng kan ved første øyekast virke så overlesset av luksuriøse detaljer og draperier at sengens funksjon, å gi hvile og ro, forsvinner i ytre prakt.”
Slik var det blant annet fordi sengen ikke bare var et sted for hvile og søvn, men også fungerte som utstillingsvindu for rikmannens status og stilling i samfunnet. Det var ikke bare baroner og andre sosietetspersoner som hadde himmelsenger. Også blant byborgerne og på landsbygda i Norge grep skikken med senger med overhengende draperier om seg fra 16- 1700-tallet. Utgangspunktet var den hollandske renessansesengen med hjørnestolper som raget opp over sengen. Til disse stolpene ble det festet både forheng og overheng. I stedet for draperier kunne det bli bygd tak over sengene, slik at himmelsengen ble som et rom i rommet.

Senger i fleng
Med fabrikk- og serieproduksjonen av senger lå det til rette for et skifte i sengeteknologien. Sengene ble ikke lenger laget til de konkrete interiørene og montert direkte av snekkeren. De ble laget i standardutgaver i fabrikker og verksteder og solgt fra butikker til et voksende marked av huseiere og leietagere. En teknologisk nyvinning som kom fra England bidro til å gjøre sengen til et industrielt masseprodukt som lett lot seg transportere over lange avstander: Med et jernbeslag kunne sengevangene koples til hjørnestolpene med et enkelt håndgrep. Prinsippet med senger som lot seg kople sammen var ikke nytt, som vi så fra Oseberg-funnet, men nye materialer og produksjonsmaskiner gjorde at dette prinsippet kunne omsettes i masseproduksjon.

Seng og tilbehør
Ser vi på byggeskikken i gårdshusene på landsbygda var sengen opprinnelig plassert i familiens oppholdsrom, i stua. Etter hvert som husene ble mer velutrustede, med loft og siderom, ble sengene flyttet til egne soverom og gjesterom. Det oppstod etter hvert en hel familie med soveromsmøbler. Standardutrustning i et soverom i en borgerbolig på 1800-tallet så slik ut: Dobbeltseng,
Fremdeles er dette grunnutrustningen i et soverom, selv om oppdelingen av husenes funksjonssoner er noe mindre skarpe i dag enn for hundre år siden. En kan som kjent både sove i stua og arbeide på soverommet!

Om innredningen av et sovegemakk
I 1930-åra kom funksjonalismen til Norge. Av de som var tilhengere av denne arkitektur- og designretningen ble møbler sett på som bruksgjenstander og vurdert etter sin nytteverdi. Unødvendig jåleri og statusmarkering var bannlyst. Det samme gjaldt tradisjonsslaveriet. I følge funksjonalismens teoretikere skulle hjemmets ulike rom skilles fra hverandre. Soveværelset skulle brukes til å sove i. I 1935 ble det utgitt en veiledningsbok for familier som skulle sette bo, Bernt Heibergs ”Slik vil vi bo”. Om soveværelset skrev den funksjonalistiske interiørarkitekten: ”Nattbord er ikke uomgjengelig påkrevet, man greier seg med en hylle på veggen, så man ikke i mørke risikerer å rive dem i gulvet. Ved toilettspeilet bør der helst være to lamper, en på hver side, og anbragt i øiehøide for at hele ansiktet skal bli belyst. Vil man nøye seg med en lampe, anbringes denne midt over speilet. Lampene må være godt avblendet, det er ikke bare de direkte lysstråler man må tenke på, men også speilrefleksen. ..Et speil hvor man kan betrakte hele sin person i sammenheng er ønskelig. Speilet behøver ikke å være i full legemsstørrelse, 30 cm er tilstrekkelig bredde, og det kan godt slutte en halv meter over gulvet.”

Senger og hygiene
Mot slutten av 1800-tallet gjorde den medisinske vitenskapen store framskritt. Det ble påvist sammenhenger mellom mangelfull hygiene og sykdom. Kunnskapene ble etter hvert spredt utover til folk flest, blant annet gjennom leger og ikke minst sykepleiere, som fra tidlig på 1900-tallet ble en raskt voksende yrkesgruppe. Bedre renhold i hjemmene, med god utlufting, var et av tiltakene som skulle bedre folkehelsen og fjerne noen av sykdomsplagene som hadde herjet land og folk gjennom hundreårene. Soveplassene ble også satt under lupen, og halmmadrassene kom i miskreditt. Det samme gjorde praksisen med å plassere flere i samme seng. Lykkeligvis utvidet kunnskapsnivået seg parallelt med at tilgangen på alternative sengeprodukter og evnen til å skaffe seg slike produkter bedret seg. Den veggfaste sengen ble fra tidlig i det forrige hundreåret etter hvert skiftet ut av den frittstående enkeltsengen med fire hjørnestolper og springfjører. Disse sengene kunne flyttes, slik at det ble mulig å gjøre grundig reint også der sengen hadde sin vanlige plass.

Funksjonalismens fanebærere argumenterte fra 1920- og 30-åra for de lette sengene med stålrør. De var luftige og enkle å holde reine, samtidig robuste. Likevel var det tresengene som tok størstedelen av markedet. Også på dette feltet var nordmenn flest relativt tradisjonsbundne. Men fabrikantene kom i møte ønskene både til hygienisk orienterte funksjonalister og treelskende, nostalgiske nordmenn. J.E.Ekornes Fabrikker fant den ideelle kombinasjon i sengen Swingbed fra 1948. To lette senger var hengslet i ene enden, slik at sengene lett kunne føres fra hverandre når det skulle gjøres rent der sengen stod.

Fra halm- til springfjørmadrasser
Vårt ord ”madrass” skriver seg fra det arabiske ordet ”matrah” som betyr sittepute. Madrass beskriver i utgangspunktet altså et mykt sitte- eller liggeunderlag. De første liggeunderlag; halm- eller høybunter, måtte skiftes ut med visse mellomrom for å gi den ønskede komfort, og med løse underlag var det en enkel prosess. Madrassfyllet ble noe mer sofistikert med tiden, som i stolstopningen ble de det brukt både ull, tørket alfagress og dyrehår. En revolusjon i madrassproduksjonen ble det når metallfjørene ble kommersiell vare i kjølvannet av den industrielle revolusjonen. Det ble utviklet ulike typer madrasser og underlag. Flate fjørflettverksystem for plassering av polstermadrassser var èn variant, springfjørmadrasser som ble plassert på treunderlag en annen. Rundt andre verdenskrig skjøt plastteknologien fart. Snart ble det mulig å produsere mykskummadrasser som kunne skjæres til i den form kundene ønsket. Siste trinn i madrassutviklingen er madrasser som kan heves og senkes ved hjelp av trådløs fjernkontroll. Madrassen kan dermed enkelt forvandles fra seng til hvilestol, slik også de moderne hvilestoler med enkle håndgrep kan omgjøres fra stol til seng!

Kombisenger
Sengen som kombinasjonsmøbel har i mange hundre år vært et velkjent fenomen. Sengen fylte helt fra de første tider ulike funksjoner, og den skal visstnok også ha vært arena for utøvelse av verdens eldste yrke… Den mest utholdende sengekombinasjonen har vært seng- sofa variantene. Det finnes også utgaver som har kombinert seng- og stolfunksjonen. Disse møblene er trolig like gamle som sengen er det, og det har vært en mengde varianter av de opp gjennom sengehistorien. Slagbenken var benk og sitteredskap om dagen, til natten ble setet slått opp og en skuff trukket fram. Den kunne gi nattely til tjenerskapet i velstående hjem. Sovesofaen ble en slager da boligreisingen skjøt fart i Europa i mellomkrigstiden. Med to rom og kjøkken måtte en familie nytte plassen godt om familiemedlemmer og gjester skulle få en god nattesøvn. Soverommet For det store flertall av nordmenn var soveværelset et ukjent begrep rundt 1900. I byhusværene måtte arbeiderfamiliene innrette seg med soveplasser på kjøkkenet og i stua. På landsbygda var det noe bedre plass i husene, og selveiende bønder hadde som regel ordnet seg med egne sovekammers. Fra mellomkrigsåra ble det øket boligbygging i tettbygde strøk og mer ordnede boforhold også for de med minst ressurser. En boligundersøkelse gjennomført i Oslo under 2. verdenskrig viste likevel at 75% av foreldre med flere enn tre barn måtte sove i stua. Med Husbanken, som ble etablert i 1946, ble det etablert standarder for husinnredninger, der også soverommet fikk sin plass. Det var ikke bare de voksne som skulle få sin hvileavdeling. I standardfamilien med to barn skulle også den nye generasjonen ha sitt eget rom, med tumlepass til hobbyer og mulighet for konsentrasjon om lekselesing. Køysenger ble et populært møbel på barnerommet fra 1950-årene. Med øket privat velstand i 1970- og –80-årene fikk alle barna i familien sitt eget soverom i nye bolighus. Barn og ungdom ble en viktig målgruppe for produsenter også av interiørartikler. Familiefellesskapet ble noe løsere og skillet mellom voksenlivet og ungdomslivet økte. Dette ga seg også uttrykk i utrustningen av de ulike familiemedlemmenes soverom.

Sove i luft – og på vann
Sengene i det kalde nord skulle gi hvile og varme. Å stige ut av sengevarmen kunne være en blandet fornøyelse. Under andre himmelstrøk hadde sengen ganske andre funksjoner, blant annet skulle den være svalende og avkjølende. Et tøystykke eller et kurvteppe hengt opp mellom to stokker var det som skulle til for å gi et slikt leie. Hevet opp fra underlaget var man også noe vernet mot angrep fra dyr. Hengekøyen var ellers et praktisk møbel for de som stadig var på flyttefot, slik som jegere og nomader. De moderne nomader – ferieturistene og turgåerne – har også sine sengefavoritter. Gummimadrassen og liggeunderlaget i skumplast tar i bruk en ressurs det alltid er nok av når vi er på tur: luft. Gummi, plast og luft er en uslåelig kombinasjon når det gjelder mobil sengekomfort! Kan det tenkes en friere og mer svevende tilværelse enn et liv som luftmadrassturist? Å kunne sveve seg inn i søvnen ble etter hvert oppnåelig også for de som ville ligge varmt og trygt i sine egne hus. Vannsengen ble en slager fra 1970-årene. Den bestod av en plastbeholder fylt med vann plassert i en vanlig sengeramme. Vannsengene ble levert i flere utgaver, fra fulldempede med mange kammer i plastbeholderen, til senger som duvet livlig ved den minste bevegelse. De siste variantene egnet seg trolig best for enkeltpersoner med en hang til bølgjan blå… Vannsengene forsvant like raskt som de kom. Tekniske problemer med algevekst og vannlekkasjer og ekteskapelige diskusjoner om graden av bølgegang, var trolig medvirkende faktorer til vannsengens sørgelige endelikt.

Elskov i bølgene
Det finnes de som har store forventninger til hva vannsengen kan utrette for samlivet. Slik var det også med det tyske paret som fant ut at de ville ha en sengehygge-test i en vannseng før de kjøpte et slikt møbel. De snek seg inn i en møbelbutikk, og prøvde alt de hadde lyst til å prøve etter stengetid. Da de skulle ta seg ut igjen, etter en fire timer lang elskovsstund, utløste de alarmen og politiet kom til stedet. Den unge mannen uttalte etterpå til avisen Bild: Det var verdt det selv om vi fikk en tøff reprimande. Sexen var av verdensklasse. Det fortelles ikke om sengen var med eller uten demping! (VG 18.4.2002.)

Sengen i det offentlige rom
Sengen forbinder vi med det private rommet, med fred og lun hjemmehygge. Tidlig i 1970-årene førte kunstnerekteparet Yoko Ono og John Lennon denne fredete plett ut i det offentlige rommet. Gjennom en ”ligg ned aksjon” i New York ønsket de å demonstrere mot krig og urett. Trolig ble dette historiens mest omtalte og fotograferte sengeleie. Om den private sengeposeringen bidro til å redusere volden og ondskapen i verden er uvisst, men den viser at sengen også kan tillegges symbolkraft. Ellers har sengen i det offentlige rom oftest en lang mer prosaisk klang: Fengselsbrisken, lasarettbenken, sykehus- og hotellsengen. Menneskenes møte med offentlige senger rommer mange kulører og stemninger. Hvilke senger vertskapet byr oss, enten vertskapet er offentlig eller privat, forteller oss hvilket sinnelag de har og hva de tenker om oss. Ytterpunktene er konsentrasjonsleirenes og glattcellenes harde brisker, brutale og rett på sak, uten medlidenhet og gjestesengens komfortable madrasser som bare vil oss vel. Sengeutstyret handler rett nok ikke bare om hjerte- og sinnelag, en porsjon økonomi er nok også involvert. Det kan de berette om som har tilbrakt noen netter på en myk og uformelig skumplastmadrass på et sykehus. Den skal ha en god rygg og en sterk helse som skal holde ut å være syk i en slik seng! Når avskjedens time har kommet blir vi for siste gang plassert på en seng. Tidligere var det et fast ritual å legge nylig avdøde på likstrå slik at slekt og venner kunne ta farvel. Fremdeles kan store personer ligge på offisiell ”lit de parade”. Men for gjennomsnittsborgeren er dette overgangs- eller avslutningsritet privatisert. Det er bare de aller nærmeste som får følge de avdøde før lokket blir lagt over det siste leiet. I Norge har vi de siste år fått mange tilflyttere fra andre kulturer, som har en annen åpenhet rundt livets avslutning. En vanlig skikk, blant annet i asiatiske kulturer, er å ha åpen kiste til begravelsesseremonien er over.

Alt du trenger er en seng
Minimalismen har vært en seiglivet trend innen designfaget de siste år. Et slagord for minimalistene har vært ”Less is more” (Mindre er mer). Budskapet i dette slagordet er at dersom en gjenstand får stå alene får den mest oppmerksomhet. Det betyr også viss vi tar vekk det unyttige og konsentrerer oss om form og funksjon, får vi fram produkter som kan gi oss varige verdier, ikke bare på det materielle planet. Et hjem er i dag et sted der vi henter krefter til nye virkedager i arbeid og fritid. Dersom vi tar bort alt det unyttige fra et slikt hjem, hva står vi igjen med da? Jo, en seng eller flere! Dette er ikke bare teoretisk futurisme, men realitet i storbyer, blant annet i Japan. Under bakkenivå i millionbyen er det innredet soveplasser, i form av liggekuber, for mennesker som er på stedet for kortere eller lenger perioder. Arbeidet og den sosiale aktiviteten de er involvert i tar så mye tid at det bare er søvntid igjen til privat bruk! Denne ekstreme minimalismen viser at vi kan fjerne det meste fra et menneskes bolig, men sengen blir igjen…

Ringen er sluttet
Småkårsfolket måtte i tidligere tider ta til takke med et leie blant krøtter og svin i fjøs og uthus. I dag har de som ønsker det sin egen seng, i alle fall er det slik i vår del av verden. Her er det ikke bare mennesker som har rett til et eget leie når trøttheten kommer sigende. Også katter og hunder med omsorgsfulle eiere har sine egne senger. Møbelfabrikken Talgø markedsfører en hundeseng, som bør få en sentral plass i Tass sitt hundehus! Det siste på denne fronten er et krav fra dyrevenner om at også Dagros bør få sin egen seng. Det er hardt arbeid å forsyne hele Norges befolkning med melk, fløte og ost. Det skulle bare mangle at ikke også Dagros etter endt arbeidsdag skal få legge seg ned og ta en velfortjent hvil…Ringen er sluttet.

Utstillingsgjenstander (Kort omtale tilpasset de faktisk utstilte gjenstander, ca 3 a-4 sider)

Sengeuttrykk: Dele bord og seng – være gift Gå til sengs med noen – ha samleie Holde sengen – være sjuk Være oppe av sengen – ha blitt frisk igjen Sengetid – tidspunkt for å legge seg for natta Stå opp av sengen med rett fot – skal etter tradisjonen påvirke humøret Mat på sengen – særlig praktisert søndagsmorgener med god tid til utvidet sengeleie Sengemat – gaver til kvinner som nettopp har fått barn, helst barneklær

Produsenter av senger i Norge:
Hovden Møbler, Ørsta. Hødnebø, Risør Grindberg Trevare, Fyresdal Ole Negård, Storås Normøbler, Hundorp Norske Bygdemøbler, Dokka Rundtom, Dombås Sandane Industri, Sandane Skjåk Møbler, Skjåk Sortland Møbelfabrikk, Huglo Stryn Møbelfabrikk, Stryn Talgø – Krogenæs, Todal/Hundorp Tonning, Stryn Valdres Møbler, Fagernes .

Madrasser:
Brekke, Melhus Emco Møbler, Straumgjerde Ekornes, Fetsund Jensen Møbler, Svelvik Porolon, Ålesund

Kilder:
Anthony Burgess: Til sengs. Forfatterforlaget. Oslo 1982. Byggekunst nr 3. 1991. Elsa og Nordahl Solheim: Møbelkonstruksjoner i tre. Bernt Heiberg: Slik vil vi bo. Oslo 1935. Henne Interiør nr 6.1999.
Det norske soverom. Møbler og mennesker. En utstilling om møbler og innredning som kulturfaktor. Katalog. Bergen 1979.
Nynorskordboka. Det norske Samlaget. Oslo 1986.
Store norske leksikon. Kunnskapsforlaget Oslo. Kataloger fra norske madrass- og sengeprodusenter. T

Tekst: Eldar Høidal, NMFS